Kinas industrielle revolusjon

Globalisering: Verden lever på billig kinesisk arbeidskraft.

På et rom på ti kvadratmeter i utkanten av Paris bor herr Li sammen med sin kone og lille datter. De er illegale kinesiske immigranter, som natt og dag sitter ved sine symaskiner og arbeider. Herr Li har et lite lager av vinflasker, som han kan gi til sine naboer for at de ikke skal fortelle om bråket fra maskinene som durer og går hele natta. Som siste ledd i en kjede av underleverandører, henter herr Li plagg som er klare til å sys sammen og gjør jobben hjemme hos seg selv - uten stans. Titusener av kinesiske arbeidere som hvert år smugles til Europa av kinesiske kriminelle organisasjoner, deler herr Lis dystre skjebne. Deres liv minner om den triste tilværelsen til Charles Dickens, romanfigurer; kvinner og menn som kjempet for å få endene til å møtes under den industrielle revolusjon. Mange økonomer mener riktignok at oppsvinget i det kinesiske næringsliv kan sammenliknes med den industrielle revolusjon - og globaliseringen med de såkalte innhegningene (enclosures) i England, som utløste en grenseløs tilgang på billig arbeidskraft.

PÅ GRUNN AV globaliseringen er det ikke bare i sitt eget hjemland at kinesiske foretak har fordelen av billig kinesisk arbeidskraft, men også i utlandet, innenfor de samme markedene som de ønsker å erobre med sine konkurransedyktige produkter, for eksempel Europa. En rapport som nylig ble offentliggjort av FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO), anslår at det befinner seg 50 000 illegale kinesiske immigranter i Frankrike. Om lag 70 prosent av dem bor i Paris, resten i den østlige og nordlige delen av landet. Den italienske hjelpeorganisasjonen Caritas regner med at 100 000 kinesiske innvandrere (både lovlige og ulovlige) oppholdt seg i Italia i 2004, mens det tilsvarende tallet i 1980 var 730. Av samtlige etniske grupper som kommer til Europa, er kinesiske migranter den gruppen som vokser raskest og som er billigst å ansette, hevder Europol. Ettersom det er omtrent umulig å få EU-visum, er de fleste som vil til Europa, henvist til et undergrunnsnettverk av menneskesmuglere, som forlanger mellom 80 000 og 162 000 kroner for transporten. Det kan ta opptil ti år for immigrantene å tilbakebetale hele beløpet, og i mellomtida blir de stående i gjeld til menneskesmuglerne. Ifølge ILO har 75 prosent av kineserne som oppholder seg ulovlig i Frankrike, en slik gjeld på mellom 96 000 og 162 000 kroner.

MENNESKESMUGLERNE får utbetalt en del av immigrantenes lønninger direkte fra arbeidsgiverne, og det forklarer hvorfor de innleder reisen med å beslaglegge ID-kort og pass og avslutter med å overrekke dokumentene til arbeidsgiverne i Europa. «Det vanligste scenario er følgende: Menneskesmugleren konfiskerer alle identifikasjonspapirer og gir dem til arbeidsgiveren, som deretter betaler arbeiderens lønn til smugleren og kaller det tilbakebetaling av gjeld», forklarer Gao Yun, som er jurist ved ILO. «Snart sitter migrantene i fella: De må arbeide i to til ti år for å kunne nedbetale all gjeld. Og fra samme øyeblikk beveger de seg over i et etnisk og økonomisk undergrunnsnettverk som det er vanskelig å definere. Gjennom frykten for å bli arrestert, gjør de seg selv usynlige,» sier han. Ifølge beregninger fra ILO har den globale menneskesmuglingen en verdi tilsvarende ca. 67 milliarder kroner. Flertallet av de ulovlige immigrantene ender med å arbeide i den enorme klesindustrien, som har en antatt verdi på vel 535 milliarder kroner. Spania og Italia blir ofte nevnt som immigrantenes mest «populære» mål i Europa.

MEN ØKONOMISKE prinsipper ligger også til grunn for veksten i den illegale kinesiske migrasjonen. Folk lokkes til Europa av kriminelle bander, som samarbeider med kinesiske produsenter bosatt på det gamle kontinentet - et fenomen som ikke er like utbredt i USA. Den italienske enhet for bekjempelse av narkotika har nylig gjennomført en omfattende undersøkelse, som bekrefter dette gjensidige avhengighetsforholdet og som viser hvordan et totrinnssystem danner grunnlaget for den kinesiske menneskesmuglingen. Organisasjoner med tilholdssted i Kina har hovedansvaret for selve skipstransporten til det europeiske kontinentet, mens lokale grupper tar hånd om den «menneskelige handelsvaren» i transittland og på det endelige bestemmelsesstedet. I dag er Moskva og Malta de mest populære transittområdene.I enkelte tilfeller går alt lovlig for seg ved innreisen til et europeisk land, og myndighetene gir arbeidstillatelse på grunnlag av gyldige dokumenter og arbeidsgivernes anbefalinger. Men etter noen få uker får den kinesiske arbeideren sparken og blir tvunget til å jobbe, ofte for den samme oppdragsgiveren, på det svarte arbeidsmarkedet. I andre tilfeller kommer immigrantene til Europa på vanlige pass og turistvisa, som blir beslaglagt av menneskesmuglerne ved grensa. Dokumentene blir sendt tilbake til Kina, og dermed ser det ut til at turistene har kommet hjem igjen. Og uten de nødvendige papirer, blir immigrantene fristet til å jobbe svart. Ifølge den italienske antimafia-enheten DNA (Direzione Nazionale Antimafia) er det først og fremst billig kinesisk arbeidskraft sysselsatt på det svarte arbeidsmarkedet, som ligger bak den kinesiske forretningsvirksomhetens suksess og enestående evne til å hevde seg i konkurransen i Europa. Til denne virksomheten hører også privatkopiering av kjente merkevarer. Kinesiske produkter blir smuglet inn i europeiske land, hvor arbeiderne legger siste hånd på verket, som ved å sette på falske merkelapper. Produksjonen av piratkopier omfatter alt fra designklær til leker og baderomsutstyr. I verdensmålestokk står kineserne for 7-9 prosent av denne virksomheten, viser beregninger fra OECD.

MENS KINESISKE migranter kommer til Europa i sin søken etter et bedre liv, blir ironisk nok det økonomiske utbyttet av deres harde arbeid sendt til hjemlandet av arbeidsgiverne. Kinesiske forretningsfolk forsøker som regel å styre unna det tradisjonelle bankvesenet, så det meste av fortjenesten blir oppbevart i kontanter. Dermed blir heller ikke overskuddet skattlagt. Italienske myndigheter regner med at 34 prosent av den enorme rikdommen som blir skapt av kinesiske virksomheter i Italia, blir sendt til Kina med kurér. Det eksisterer også utradisjonelle banksystemer for overføring av penger til utlandet, som minner om hawala - en ordning som ble opprettet i det tiende århundre for å beskytte arabiske handelsmenn mot røvere på reisen langs Silkeveien. På bakgrunn av dette bidrar ikke den nye rikdommen som blir skapt av kinesere i Europa, til veksten i våre økonomier. Den enorme fortjenesten blir ikke skattlagt fordi pengene ikke går inn i det tradisjonelle banksystemet, men blir sendt til immigrantenes hjemland. Samtidig klarer ikke europeiske produkter å konkurrere med billige kinesiske varer. Konsekvensen er at hele sektorer, som klesindustrien, er i ferd med å falle i hendene på kinesiske bedrifter. Hvis globaliseringen har sluppet den kinesiske dragen løs, har den gjort det utelukkende til fordel for den kinesiske økonomien. Det er ingen tvil om at Europa opplever en ny industriell revolusjon, men denne gang er det ikke europeerne som vil nyte dens frukter. Oversatt av Marit Jahreie