Kinas nøkkelrolle for det globale miljøet

KINA HAR EN nøkkelrolle i forhold til å løse de globale miljøproblemene, ikke minst i forhold til global oppvarming. Landet står for de nest største klimagassutslippene i verden og utslippene øker. Det var derfor svært viktig at Kinas president Hu Jintao deltok under klimadebatten på G8-møtet. Under mitt besøk til Kina nylig fikk jeg bekreftet at kinesiske politikere er opptatt av miljøproblemene i sitt eget land. De er også svært klar over den rollen Kinas utvikling har for det globale miljø, og er seg bevisst det ansvaret de har for å finne løsninger både nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid. Med en befolkning på 1,3 milliarder og en eventyrlig økonomisk vekst kan miljøutfordringene i Kina synes både urovekkende og uoverkommelige. Men den politiske ledelse synes nå å sette miljøhensyn høyt. Kinas ledere har nylig understreket betydningen av å utvikle en ny industrialiseringsmodell for å redusere forbruket av naturressurser og bekjempe forurensningene. Ikke minst legger de vekt på å redusere energiforbruket og på å utvikle en resirkuleringsøkonomi. Miljømyndighetene legger også vekt på å gi bedre miljøinformasjon og å skape større oppmerksomhet gjennom media og frivillige organisasjoner for å øke folks bevissthet. Dette er svært lovende signaler som jeg søkte å støtte opp om i mine politiske samtaler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SIDEN 1978 er mer enn 220 millioner mennesker løftet ut av fattigdom i Kina. Dette er selvsagt svært positivt. Problemet er at den sterke veksten de siste 25 årene har funnet sted uten at det er tatt tilstrekkelige miljøhensyn. Når Kina nå legger opp til en firedobling av sitt brutto nasjonalprodukt i perioden frem til 2020 har kinesiske miljømyndigheter selv ropt varsku og peker på faren for en alvorlig miljøkrise. Med en geografisk utstrekning over fem klimasoner, fortoner Kinas miljøutfordringer seg ikke bare som nasjonale, men også globale. Det internasjonale energibyrået, IEA, har anslått en økning i Kinas klimagassutslipp på 90 prosent i perioden 1990-2010. Allerede nå står Kina som nummer to på lista etter USA av de landene som slipper ut mest klimagasser.At Kina baserer sin energiforsyning hovedsakelig på kullkraft, har også ført til at Kina har verdens høyeste utslipp av svoveldioksid, SO2. Nedfallet av sur nedbør i enkelte deler av Kina er like stort som i «Det svarte triangelet» i Europa rundt 1980 og berører i dag så mye som en tredel av Kinas areal. Kullbruken medfører også store grenseoverskridende miljøproblemer i nabolandene Korea og Japan.

ET ANNET ALVORLIG miljøproblem er knapphet på vann. Seks av 10 byer opplever vannmangel. I flere byer, blant annet i Beijing og Shanghai, synker grunnvannsnivået dramatisk. Kinas store elver er også kraftig forurenset og forskere peker på faren for økologisk sammenbrudd i den store Yangtze-floden i løpet av de neste 10 årene. Og selv om luftkvaliteten i mange kinesiske byer har bedret seg, spesielt i byer langs kysten og i Beijing, bremses trenden av økt energibruk og biltrafikk. To tredeler av kinesiske byer overholder fortsatt ikke nasjonale luftkvalitetsstandarder, og omlag 75 prosent av den kinesiske bybefolkningen bor i områder der nasjonale helsestandarder ikke overholdes. Miljøvernavtalen med Kina fra 1995 innledet et samarbeid innen vann- og luftforurensning, sur nedbør, klimaspørsmål, kulturminner og miljøledelse. Et nytt samarbeidsområde som ble i gangsatt under mitt besøk er bevaring av biologisk mangfold. Norge skal her bidra til økosystembasert forvaltning av Kinas neststørste innsjø som trues av gjengroing. Det ble også inngått en avtale om skolesamarbeid om miljø mellom Kinas største miljø-NGO, ledet av tidligere Sofieprisvinner Sheri Liao, og Ung Agenda 21 i Stavanger. Dette samarbeidet har perspektiver både frem mot Beijing-OL og FNs store miljøbarnekonferanse i Stavanger i 2008.

ET ANNET NYTT samarbeidsområde som jeg mener har et stort potensiale er miljøteknologi. Under mitt besøk ble norske bedrifter innen vann, energi og avfall introdusert til kinesiske myndigheter og samarbeidspartnere på bedriftssiden. En konkret avtale ble inngått mellom en sammenslutning av norske miljøteknologibedrifter, ENTECH og miljømyndighetene i byen Chongqing, som er verdens største by. Jeg tror norske bedrifter her har mye å bidra med, og de ga uttrykk for stort pågangsmot med hensyn til å gå løs på utfordringene i det store kinesiske marked.. Kina er likeledes et meget interessant land for norske bedrifter når det gjelder å ta i bruk den grønne utslippsmekanismen (CDM) i Kyotoavtalen. De første kontakter er allerede tatt på dette området. Norge har siden 1996 samarbeidet med Kina på klimaområdet, ved støtte til etablering av et senter for fornybare energikilder og energieffektivisering, samt utvikling av nasjonal klimastrategi. Norge har også bidratt på sur nedbørsiden ved å utvikle en handlingsplan mot luftforurensning i kullprovinsen Shanxi. Målinger viser at konsentrasjoner av svoveldioksid og partikler er betydelig redusert i provinshovedstaden Taiyuan i senere år. Partikkelkonsentrasjonen ble omtrent halvert fra 1992 til 2003 og SO2-konsentrasjonen enda mer, i følge CICERO og ECONs forskningsarbeid i provinsen.

IVERKSETTING AV miljøpolitikken på provins- og lokalt nivå er dessverre fortsatt en svakhet i Kina. Norsk miljøsamarbeid har dette som prioritet, og vi har nylig avsatt 7 millioner kroner til å styrke miljøledelse og kompetanseoverføring gjennom Statens forurensningstilsyn i den fattige og forurensede byen Zunyi i Guizhou-provinsen. Miljøproblemene i Kina rammer de fattigste hardest, noe som kan utgjøre en potensiell fare for sosial uro. I tillegg gir de en uheldig effekt på økonomien. Verdensbanken har anslått at det årlige samfunnsøkonomiske tapet i Kina som følge av miljøkostnadene er hele 8 % av BNP. Norge har nylig innledet et samarbeid med miljømyndighetene i Kina om å lage et miljøregnskap i nasjonaløkonomien, for å synliggjøre hvilke samfunnsøkonomiske gevinster man får ved å satse på miljøet. Det bør ikke være tvil om at det er i alles interesser å få til en mer miljøvennlig utvikling i verdens mest folkerike stat. Samarbeidet med Kina vil derfor ha svært høy prioritet i Norges internasjonale arbeid i årene fremover.