Nord-Koreas atomprogram

Kinas rampete lillebror

Verden må ikke stole på at Kina vil bidra til å temme Kim Jong-un.

Kommentar

Men hva vil Kina gjøre? Spørsmålet går igjen over alt etter Nord-Koreas siste atomprøvesprengning. Nøkkelen til å hindre Nord-Korea i å utvikle seg til en fullverdig atommakt ligger ikke i FN eller i USA, den ligger i Kina, lyder omkvedet. Bare Kina er i stand til å presse den unge enevoldsherskeren i Pyongyang inn i folden av ansvarlige stater.

Da Nord-Korea gjennomførte sin femte underjordiske prøvesprengning forrige fredag, var også Kina med på den universelle fordømmelsen. En uttalelse fra kinesisk UD uttrykte «sterk motstand» mot testen og ba Nord-Korea forholde seg til FNs resolusjoner mot kjernefysisk testing. Kina har støttet de skjerpede økonomiske sanksjonene som FNs sikkerhetsråd vedtok i mars i år. Men støtten er halvhjertet og smutthullene mange. Hva Kina kommer til gi sin tilslutning til ved denne korsveien er et åpent spørsmål.

Kina befinner seg i en diplomatisk skvis i Nord-Koreaspørsmålet akkurat nå. På den ene siden er Kina altså uttalt motstander av Kim Jong-uns kraftige opptrapping av atomprogrammet. På den andre siden er Kina sterkt imot Sør-Koreas forsøk på å bygge opp et rakettforsvar mot angrep fra nord. De to programmene henger naturligvis sammen, og Kinas diplomatiske balansegang blir mer komplisert for hver dag.

Den siste nordkoreanske testen vil trolig sette opp farten i samarbeidet mellom Sør-Korea og USA om utplassering av det amerikanske rakettforsvarssystemet Terminal High Altitude Area Defense, eller THAAD, på den koreanske halvøya. Etter opprinnelige planer som ble kjent i juli i år, skal rakettskjoldet være på plass innen utgangen av 2017. Cui Shiying, som er forsker ved det kinesiske vitenskapsakademiet CASS, sier til Hongkong-avisa South China Morning Post at konservative krefter i Sør-Korea sannsynligvis vil presse på for at utplasseringen blir framskyndet. Cui advarer mot at THAAD vil bidra til økt våpenkappløp i regionen. Han deler det kinesiske regimets frykt for at Sør-Korea og dermed USA blir i stand til å øke overvåkingen av østlige og sentrale deler av Kina. Ledelsen i Beijing tolker THAAD som enda et forsøk på å kontrollere Kina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kinas motstand mot kraftigere sanksjoner overfor Nord-Korea handler om Kinas syn på strategisk balanse i regionen. Kina frykter at Kim Jong-uns regime skal bryte sammen hvis forsyningene utenfra strupes. En voldsom flyktningstrøm over grensa til Kina er ikke ønskelig. Men enda verre i kinesiske øyne er muligheten for et forent Korea dominert av USAs alliansepartner Sør-Korea. Da vil Kina ha USA på dørterskelen. Et slikt scenario må unngås for enhver pris, mener Beijing, derfor må Nord-Korea opprettholdes som en buffersone.

Alt tyder på at Kinas president Xi Jinping holder seg for nesa mens han holder den andre hånda over unge Kim Jong-un. Observatører mener at Kim våger å gjennomføre stadig nye atomprovokasjoner nettopp fordi han har taket på Kina. Han spekulerer i at kineserne ikke kommer til å straffe ham.

Riktignok gikk Kina med på tøffe sanksjoner mot Nord-Korea i FNs sikkerhetsråd i mars, men begge regimene har visst å utnytte smutthullene i regelverket. Sanksjonene innebar blant annet forbud mot salg av nordkoreansk kull. Et unntak var hvis utbyttet skulle brukes til humanitære formål. Slike formål må det ha vært mange av, ettersom salget av kull bare har sunket med 12 prosent, ifølge New York Times. Det er også påvist at nordkoreanske forretningsforetak kan operere som tidligere fordi de frontes av kinesiske partnere. Rapporter fra grenseområdene viser at handelen stort sett fortsetter som før. Ingenting tyder på at sanksjonene har hindret Nord-Korea i å skaffe til veie nødvendige komponenter til atomvåpenprogrammet.

Spørsmålet er ikke lenger bare hva Kina vil gjøre for å bremse Kim Jong-uns våpengalskap. Det dreier seg også om hva Kina kan gjøre. Skjerpede sanksjoner – det snakkes om oljeembargo – vil neppe ha den ønskede effekten, mener kinesiske eksperter. For det første vil landet være i stand til å skaffe seg olje fra andre kilder. For det andre er det få som tror at Kim vil oppgi våpenprogrammet nå. Det anslås at han har nok kjernefysisk materiale til bortimot 21 atombomber, og at han sannsynligvis er i stand til å utvikle atomstridshoder som er små nok til å kunne plasseres på interkontinentale raketter.

Kinas uregjerlige lillebror har med andre ord fått så kraftige muskler at han er en trussel ikke bare mot Kinas tradisjonelle fiender, men også mot Kina selv. Kortene er omfordelt, alle må tåle å prøve en ny runde ved forhandlingsbordet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook