ØNSKER DIALOG:  En Tibet-aktivist demonstrerer for at Kinas president Xi Jinping skal gjenoppta dialogen med Dalai Lama. Kinesernes nåværende Tibet-politikk handler mer om å diktere enn å forhandle. Foto: Reuters / NTB Scanpix
ØNSKER DIALOG: En Tibet-aktivist demonstrerer for at Kinas president Xi Jinping skal gjenoppta dialogen med Dalai Lama. Kinesernes nåværende Tibet-politikk handler mer om å diktere enn å forhandle. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Kinas rette Tibet-lære

Kina mener at landet er i ferd med å vinne Vesten over på sin side i Tibet-spørsmålet. Den norske regjeringen bidrar til «seieren».

Kommentar

Når stadig flere land lar seg presse av Kinas ledere til å fornekte Dalai Lama og tibetanernes kamp for menneskerettigheter, slik Norge nå demonstrerer for all verden, styrkes Kina i sin overbevisning om at den hardhendte Tibet-politikken er riktig og rettferdig. Nylig uttalte formannen for Folkekongressens rådgivende komité for etniske og religiøse spørsmål, Zhu Weiqun, at tida er på Kinas side i spørsmålet om å vinne den vestlige opinionen over på sin side: «Vi kan bare presse Vesten til å endre sitt tankesett hvis vi lar dem forstå at Kinas makt ikke kan forbigås ... og at Vestens interesser ligger i å utvikle og pleie båndene til Kina, og ikke motsatt,» skrev han på det regjeringsdrevne nettstedet Tibet.cn.

Og videre, om utenlandske ledere som tar imot Dalai Lama og merker at de blir frosset ut diplomatisk av regimet i Beijing: «De må være forberedt på å betale en pris». Om budskapet ikke er tydelig nok, kan man jo merke seg «hovedkravet» om en garanti fra den norske regjeringen om aldri å gratulere en fredsprisvinner som er motstander av offisiell kinesisk politikk, slik det ble formidlet fra Beijing via NRK i går.
Vinner man ikke tibetanernes hjerter, kan man jo alltid true dem til lydighet, slik Kina har gjort i årrekke. Og med tida også slippe kritikk for det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vesten er i ferd med å bli omskolert, for å vri på et hyppig brukt kinesisk begrep. Det er nettopp slik omskolering, innad i Kina ofte omtalt som «patriotisk omskolering», som er Kinas metode overfor minoriteter som ikke innordner seg masselinja.
Den tibetanske kulturen er buddhistisk og gjennomgripende religiøs. Omskoleringen har i utgangspunktet rammet munker og nonner i Tibets klostre. Det er også der ønskene om Tibets uavhengighet har vært tydeligst uttalt. Regimet i Beijing har betraktet de tibetanske religiøse institusjonene som arnesteder for politisk dissens. Kontrolltiltak og straffereaksjoner etter demonstrasjoner og opprør har derfor i stor grad rammet klostrene.

Offisielt ble aksjonen for patriotisk omskolering i Tibet lansert under en nasjonal «slå hardt»-kampanje i 1996. Da ble det i stor skala sendt ut «arbeidslag» som besto av han-kinesere og regimetro tibetanere for å tvinge munker og nonner til å erkjenne enhet mellom Kina og Tibet. En annen viktig oppgave var å oppdage og kartlegge dissidenter.

Arbeidslagene opererte med en fempunktserklæring som de buddhistiske munkene og nonnene måtte bekjenne seg til. I korte trekk lød punktene 1) motstand mot separatisme, 2) enhet mellom Tibet og Kina, 3) anerkjennelse av den kinesisk utnevnte Panchen Lama som den sanne Panchen Lama, 4) enighet om at Dalai Lama ødelegger samholdet i fedrelandet og 5) fornektelse av at Tibet har vært eller skal være uavhengig.
Fram til 1998 registrerte Det tibetanske senteret for menneskerettigheter og demokrati 3993 utvisninger, 294 arrestasjoner og 14 dødsfall i forbindelse med patriotisk omskolering i klostrene. 30000 av Tibets 46000 munker og nonner ble patriotisk omskolert, og 1780 av Tibets 1787 små og store templer og klostre ble hjemsøkt av arbeidslag, ifølge de samme kilder.

Siden har omskoleringen fortsatt i uforminsket styrke, og er blitt utvidet til å gjelde studenter, skoleelever og enkeltstående privatpersoner. Alle bilder av Dalai Lama er bannlyst - også i private hjem. I stedet må folk henge opp portretter av kinesiske kommunistledere. I en rapport fra amerikansk UD i 2008 fortelles det også om tibetanere som er blitt tvunget til å trampe på Dalai Lama-bilder.

Den tibetanske forfatteren Tsering Woeser bekreftet sitt eget tilfelle av omskolering, da jeg møtte henne i Beijing i 2008. Hun ble kritisert for å ha «et ideologisk uavklart forhold til kjernen i Dalai Lamas splittelsesvirksomhet og arbeid for tibetansk uavhengighet», og dessuten for å ha «misforstått den historiske Kina-Tibet-konflikten i 1950-åra».

Woeser ble derfor beordret til å «motta skolering». En egen «hjelpe- og læregruppe» ble opprettet for at hun kunne «hoppe over gjerdet», som er partiterminologi for bli hjernevasket til den rette tro. Kravet var at hun skulle fornekte Dalai Lama, frasi seg sin buddhistiske tro og vedkjenne seg sine feil offentlig. Fordi hun hadde ytret seg kritisk om byggingen av jernbanelinjen mellom Beijing og Lhasa, var kravet at omskoleringen skulle skje blant arbeiderne på jernbanens anleggsområde. Woeser har sammenliknet prosessen med psykologisk tortur.

Hun har nektet å underkaste seg, og straffen pågår ennå. Overvåking, periodevis husarrest, reiseforbud, passnekt og sterkt begrenset bevegelsesfrihet. Hun er, nøkternt sagt, en av dem som har måttet «betale prisen» for å trosse overmakten i Kina.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook