Kinasjakk

Three Kingdoms: Fate of the Dragon.

Ingen snikende tigre eller skjulte drager her. Men like fullt navn som Liu Bei, Cao Cao og Sun Quan - og en og annen buddhafigur.

For 650 år siden skrev Luo Guanzhong det episke verket «Romance of the Three Kingdoms», og det er visstnok derfra spillet har hentet sin handling (vel å merke hvis man med hånden på hjertet kan si at strategispill har handling). Ved skal sankes, korn skal dyrkes. Soldater skal fostres, og fiendeblod skal forhåpentligvis flyte - eller spares på diplomatisk vis. Sånn sett skiller ikke «Fate of the Dragon» seg fra andre strategispill.

Litt annerledes er det heldigvis likevel. For som vi gjentatte ganger har fått lære, var den kinesiske kulturen alt annet enn simpel, og da hadde det ikke gjort seg særlig bra om spillet hadde vært det. «Fate of the Dragon» kan derfor til tider være svært innfløkt.

Eksempelvis kommer ikke soldatene dine langt avgårde hvis du ikke sørger for at de har niste underveis - noe som forøvrig hindrer de helt store, overraskende angrepsraidene. Gudskjelov.

Hvilke er de beste spillene? Si din mening!