Kine

Platt, personlighetsløs prippenpop.

CD: Det siste året har norsk musikkliv vært preget av kvalitetsutgivelser. Madrugada, Jim Stärk og Ane Brun er eksempler på solide artister som mer eller mindre fortjener topplasseringene på VG-lista. Men hvor har det blitt av kommerspopen? Hvor er P4-døgnfluene i Trine Rein-/Diva-/Mette Hartman-tradisjonen? Vel, nå har vi fått Kine. På «Free» lirer den tidligere barnestjernen av seg popkommersiell R&B, med islett av dance. Og makan til intetsigende glættismusikk har vi ikke hørt siden Vincens i sin tid forsøkte å importere boyband-r&b til Norge. Kine forsøker å dra en Kylie, men snubler i de høye popstjernehælene. Riktignok kunne stemmen hennes nådd langt på Idol, men på plate er den både platt og personlighetsløs. Det hjelper heller ikke at låtene er like bleikdvaske som nordmenn på sydenferie. Nei, takke meg til barneplatene.