Kinesisk kløkt

Huang Yong Ping «Ping - pong» Astrup Fearnley Museet Mangesidig møte med markant navn innenfor det kinesiske kunstoppbruddet.

KUNST: Med utstillingen «China Power Station: Part II» åpnet Astrup Fearnley Museet i fjor et vindu mot den helt unge kinesiske kunstnergenerasjonen. Når institusjonen nå presenterer Huang Yong Ping (f. 1954), handler det om å profilere en sentral foregangsskikkelse fra det eksplosive utbruddet av nye kunstformer som skjedde på 80-tallet. Ping tilhørte Xiamen Dada-gruppa, som var en del av en større avantgarde-bevegelse og kulminerte med en stor, mangefasettert manifestasjon i 1989. I deres dadaistiske strategi lå blant annet en oppsiktsvekkende, offentlig brenning av egne bilder tre år tidligere.

Denne profilen gjorde Ping til en omstridt person, og bidro nok sterkt til at han slo seg ned i Paris for lengre tid.

Der ble hans bidrag til utstillingen «Les Magiciens de la Terre»(«Jordas magikere») lagt merke til med en gang. Det var ikke overraskende at han markerte seg innenfor denne utstillingsrammen, med tanke på dens globaliserte konsept og sammenstilling av etnisk/rituelt forankrete arbeider med verker av samtidskunst fra en hel verden.

Kunsthistorisk grøt


Pings prosjekt med å kjøre ei bok om kinesisk kunsthistorie sammen et bind om moderne vestlig kunsthistorie gjennom ei vaskemaskin, resulterte i en papirgrøt som han formet til en skilpadde. I det gamle Kina ble dette dyret i fjern fortid sett som en bærer av jorden og en stabilisator av kosmos. Slik ble en fordums forestilling forent med et framtidig globalt perspektiv på kunsten. Ping presenterte også en «kunst-generator» med Dada og Duchamps tilfeldighetsprinsipper som forbilde.

Seinere har hans prosjekter vokst i omfang, men rommer fortsatt den dobbelte forankringen av det orientalske og vestlige.

Samtidig som Ping med kløktig narrasjon spiller ut globale motsetninger med referanser til politisk og religiøs makt. Men kontrastene er ikke statiske og tegntydelige. Derfor innkretser installasjonene tilstander av både dobbelthet og foranderlighet. Det gjelder ikke minst den enorme - og trolig Marcel Broodhaers-influerte - keramikkversjonen av Colosseum, der den monumentale maktarkitekturen nedbrytes av ville vekster. Men i materialet ligger også en henvisning til kinesiske tradisjoner som peker ut over et henfarent stadium i europeisk historie.

Kolonialisme og makt


I installasjonen «Marché de Punyo» med en lydig hund foran liket av en diger elefant, viser tittelens krasse henvisning til «meritter og dyder» indirekte til kolonialismens blodige fortid. Mens sammenstillingen av en hangarskipsmodell innfanget av Leonardo-liknende jernhester, ikke kan unngå å gi assosiasjoner til hvordan supermakten USA har gått i sin egen felle i Irak. Men igjen viser den intense iscenesettingen også Pings evne til å skape en mangetydig metafor for det militære maktspillet. Slik han også så suverent regisserer de religiøse komponentenes dobbelthet i «Construction Site», med kirkespiret som omdannes til missil-liknende minaret. Utstillingsnavnet «Ping pong» understreker bare at dette er et drevent spill med virkemidlene.

Kinesisk kløkt