Kinesisk språk erobrer verden

Interessen for å lære kinesisk språk er eksplosjonsartet. I selve Kina tilbyr mer enn 400 universiteter opplæring for utlendinger. Å lære dette språket krever stor arbeidsinnsats. Derfor ligger det sterke motiv bak. Stikkordene er fortjeneste, jobbmuligheter og kultur.

30 MILLIONER utlendinger ved 2500 universiteter i mer enn 100 land studerer nå kinesisk. Tallet øker raskt. Grunn- og videregående skoler i Storbritannia og USA - og Norge - tilbyr kinesisk. I Kina øker antallet utlendinger som kommer for å studere kinesisk med mer enn 40 prosent pr år. I USA er kinesisk blitt nest viktigste fremmedspråk, etter spansk, men foran fransk og tysk. I selve Kina tilbyr mer enn 400 universiteter opplæring for utlendinger. Opplæring i kinesisk er blitt lukrativ industri. I USA er mer enn 500 high schools allerede i gang med kinesisk. Målet er kinesisk som normaltilbud i USA. Det kinesiske utdanningsdepartementet har et eget kontor med ansvar for å stimulere utviklingen. Det organiseres årlig en internasjonal konferanse som fungerer som markedsføring av kinesisk som fremmedspråk. Rask etablering av Konfucius-institutter rundt om i verden skal styrke interessen. Slike institutter er nylig etablert i Canada og Frankrike. Hvorfor denne eksplosjonsartede interessen for å lære kinesisk? Hva er drivkraften til å lære seg fire toner, ordrekkefølge, pugge noen tusen ordbilder, samt være i stand til å skrive, for ikke å si tegne, like mange tusen? Å lære dette språket krever en ganske annen arbeidsinnsats enn i de gamle verdensspråkene. Derfor ligger det sterke motiv bak, både hos utlendingene og kineserne. Stikkordene er fortjeneste, jobbmuligheter og kultur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ET LAND MED 1,4 milliarder stadig mer kjøpekraftige mennesker virker som magnet for vestlige bedrifter. Enkeltpersoner har fornemmet at kinesisk kan være en avgjørende jobbkvalifikasjon i fremtiden. Vestlige utdanningsinstitusjoner med stramme budsjetter vil øke konkurranseevnen ved samarbeid med kineserne. Noen vestlige regjeringer tenker allerede langsiktig, både når det gjelder egen befolknings ferdighet i kinesisk, og det å være innarbeidet i selve Kina. Mange mennesker er ganske enkelt kjempefasinert av en flere tusen år annerledessivilisasjon. Til sammen blir Kina uimotståelig. Samtidig, det gjør all verden av forskjell om man er i stand til å kommunisere på kinesisk eller ikke. Uten å kunne kinesisk vil man i Kina alltid kun være en «laowai» - en respektert fremmed. To konkrete hendelser utløser akkurat nå spesiell interesse for kinesisk språk. Kina er blitt medlem av WTO (Verdens handelsorganisasjon), som rett og slett betyr at vestlig kapital inviteres til den kinesiske honningkrukken. OL i Beijing i 2008 har allerede i flere år virker som magnet for å lære kinesisk.

KINESERNE APPLAUDERER utlendingenes språkinteresse av to hovedgrunner. Kineserne er uhyre stolt av sin egen flertusenårige kultur og historie. De foregående «ydmykelsens århundrer» har tvunget dem til å ligge lavt. Nå er tiden inne til å vise hele verden hva Midtens Rike er verdt, ikke bare når det gjelder økonomi og teknologi, men, viktigere - en kultur som man anser den vestlige overlegen. Symbolfokus i den internasjonale kulturoffensiven er filosofen og læreren Konfucius, av mange ansett som hovedårsak til at kineserne har større respekt for utdanning enn noe annet folk. Derfor etableres nå Konfucius-institutter rundt om i verden. I tillegg er kineserne pragmatisk opptatt av å tjene penger. Det passer dem utmerket at velstående vestlige nå legger igjen milliarder av yuan (1 yuan=0,84 kr) i Kina mens de pugger tusenvis av skrifttegn. Norge er med. I Skolelederen (nr. 1, 2006) forteller rektor Grethe Jøndahl at Sverresborg ungdomsskole i Trondheim har gjort avtale med Shanghai Caoyang videregående skole nr. 2, med sikte på å tilby kinesisk som 2. fremmedspråk, samt fortsette tilbudet ved Byåsen videregående skole. Ved NTNU vurderes 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning for kandidater som allerede behersker kinesisk. Om man starter lærerutdanningen nå vil man være i forkant når behovet for kinesisk-lærere i norsk skole melder seg med full tyngde. Tenkningen er i overensstemmelse med NTNUs strategi for internasjonalisering. Det vil knapt forbause om det kommer et Konfucius-institutt i nettopp Trondheim.

MIDT I DETTE fremmedspråklige paradigmeskifte er det noen som spør: Hva med engelsk? Er ikke engelsk det suverene «lingua franca» - det mest anvendelige språket internasjonalt? Jo visst. Over en halv million kinesere drar utenlands for å studere, og undervisningsspråket er nesten alltid engelsk. De fleste drar til USA, men Storbritannia får mer enn 50 000, og tjener 1 milliard dollar på denne delen av sin utdanningsindustri. Totalt kommer 200 000 utlendinger til Storbritannia for å studere, på engelsk. Å kunne bra engelsk er blitt en absolutt nødvendighet i en global verden. Aktører som ikke behersker engelsk risikerer å bli getto i den «globale landsbyen». Med «bra engelsk» menes at kvaliteten på uttale og ordforråd er såpass god at det ikke setter avsenderen i miskreditt. Noen er heldigere enn andre. Den anglo-amerikanske verden får dette instrumentet med morsmelken. Folk som tilhører den germanske språkfamilien lærer engelsk lettere enn andre. I Ghana sa en kollega: «Visst var kolonitiden fæl, men den gav oss i alle fall noe bra - mange av oss behersker det internasjonale forretningsspråket - lytt til Kofi Annan.»

VERRE ER DET med tysk og fransk. Tyskerne har nærmest gitt opp, og satser nå voldsomt på engelsk. Franskmennene har det atskillig verre. Lenge har man fortrengt tanken på å måtte tilegne seg den historiske erkefiendens språk. Nå økes innsatsen i engelskopplæringen. Franskmennene er tvunget til å lære engelsk for å kunne kommunisere i den internasjonale forskningsfronten. I en evaluering nylig av engelskspråklige masterprogrammer i Europa viste det seg at slike programmer er et «nord-for-Alpene-fenomen». Det nordvestlige Europa er det mest engelskspråklige område i verden. Men, det er forskjeller mellom landene. Finland og Nederland stikker seg ut med særlig høy innsats. For en tid tilbake foreslo den nederlandske utdanningsministeren i parlamentet at landet burde gå over til engelsk som vanlig undervisningsspråk innen høyere utdanning. Forslaget falt, men sier mye om språkpolitisk tenkning i Nederland. I Finland stimuleres engelskdyktige universitetslærere uansett fag til å bistå kollegaer med å forbedre engelsken. Pr. i dag står altså engelsk igjen som det dominerende verdensspråket. Men, tidshorisonten for dets dominans er begrenset. Kinesisk puster engelsk i nakken. I løpet av de neste tjue årene vil engelsk og kinesisk være fremmedspråkspensum over hele verden. Kinesisk er et vanskelig språk. Det gjelder å starte tidlig. Små barn lærer seg lettest et nytt språk. Storbritannias neste statsminister, Gordon Brown, uttalte nylig at britisk eksport til Kina ville firedobles i løpet av dette tiåret, og tilføyde at han ønsker at hver eneste skole, høyskole og universitet i Storbritannia skulle være i partnerskap med tilsvarende institusjon i Kina i løpet av de neste fem år. Slik Sverresborg i Trondheim allerede er.