Kinesisk tristesse

Her er en tristhet som gjennomsyrer handlingen, og språket, ned til den minste linje, en håpløshet så gjennomtrengende at selv aggresjonen synes å forvitre.

Hong Ying er en av de mange unge kvinnene som forteller om en oppvekst i maoismens skygge. Man kan snakke om en trend, nesten en mote i kinesisk litteratur, innledet av Jung Chang med den fantastiske «Ville svaner». Også «Elvas datter» er vesentlig, men innfallsvinkelen er en ganske annen. Mens Jung Chang ble født inn i det etablerte kommunistiske maktapparatet, er Hong Ying en stemme fra de menige millionmassene.

Liuliu, som forfatteren selv ble kalt, vokser opp i en fattig, forhutlet familie, som yngste barn i en søskenflokk på seks. Omkring hennes tilblivelse, hennes oppvekst, ja, rundt hele hennes liv, hviler det en aura av mystikk og fortielse som hun ikke klarer å trenge inn i, ikke makter å få grep om.

Det er noe med henne, men hva? Hun er en outsider i familien, men hvorfor? Rundt hennes egen 18-årsdag, som for øvrig passerer uten at den overhodet markeres eller nevnes, blir problemstillingen akutt. Hun forelsker seg, voldsomt, for første gang, i sin egen historielærer. Hun lever ut sin kjærlighet i et skjellsettende erotisk møte. Forelskelsen, den seksuelle oppvåkingen, bevisstheten om egen kropp og egen voksenhet, øker hennes behov for å få rede på seg selv, for å trenge inn i sin skjulte fortid og forhistorie. Gradvis etablerer hun en oversikt. Gradvis blir hun en annen. Hun blir i stand til å slå seg fri.

Totalitært

Et personlig frigjøringsdrama? En historie om en kunstner i sin vorden? Ja, men dette er noe mye mer. For det historiske, det politiske, det totalitære, om man vil, danner en helt avgjørende bakgrunn for Liulius liv, for samtlige menneskers liv i denne boka. Den enkeltes livshistorie og den samfunnsmessige utviklingen i Kina vokser sammen til en enhet, her, som i forfatterens forrige bok, som på norsk het «Svikets sommer».

Liuliu ble født i etterdønningene av det vanvittige «store spranget», da et ukjent antall millioner strøk med i en sultkatastrofe, påført dem av Mao Zedong. Hun vokste opp under Kulturrevolusjonen, da hele det kinesiske samfunnet, og alle dets strukturer, gikk i oppløsning, der bror kunne stå mot bror i uforsonlige politiske kamper. Historien, politikken, leker med menneskenes liv, kommunismens mange linjeskift preger deres skjebne. Men noe forandrer seg lite: Fattigdommen, elendigheten og den altomfattende tristessen. Hvis betegnelsen «sosialrealisme» overhodet skal ha et innhold, må «Elvas datter» passe til begrepet som hånd passer til hanske.

Oversetter Tone Sandøy gjør en original og morsom vri når hun omgjør kinesiske stedsnavn til norsk. Vi befinner oss på steder som «Villkattbekk» og «Steinbru». Det øker autensiteten. Vi er i en annen verden.