Kinesiske speilbilder

MENNESKERETTIGHETER: Når vi i Vesten tillater sensur, tortur og overvåkning, gir vi Kina større rom for å begå overgrep mot sine borgere.

OVERVÅKNING: De siste dagene er det avslørt at USA har overvåket norske borgere, blant annet her fra Handelsbygningen i Oslo. Krenkelser av vestlige borgeres grunnleggende sivile og politiske rettigheter blir ikke bedre av at de omtales som i «det godes tjeneste», mener kronikkforfatteren.  Foto: Scanpix.
OVERVÅKNING: De siste dagene er det avslørt at USA har overvåket norske borgere, blant annet her fra Handelsbygningen i Oslo. Krenkelser av vestlige borgeres grunnleggende sivile og politiske rettigheter blir ikke bedre av at de omtales som i «det godes tjeneste», mener kronikkforfatteren. Foto: Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I DEBATTINNLEGGET «Hvem er Liu Xiaobo?» (Dagbladet 10. november) argumenterer Kinas ambassadør til Norge, Tang Guoqiang, for hvorfor kinesiske myndigheters forfølgelse og fengsling av årets fredsprisvinner er i sin skjønneste orden. Han henviser til prinsipper for begrensinger i ytringsfriheten av hensyn til rikets sikkerhet, noe Kina mener samsvarer med hva vestlige demokratier selv anerkjenner og anvender.

Xiaobo anses i korthet som en femtekolonist, en folkefiende, som gjennom sine ytringer oppfordrer til omveltning av den samfunns- og statsform som Kinas grunnlov beskytter.

AMBASSADØRENS argumentasjon baserer seg riktignok på en pervertert forståelse og anvendelse av disse prinsippene. Men min hensikt her er ikke å angripe argumentasjonen hans som sådan. Mitt anliggende er at hans innlegg også gir oss anledning til selvrefleksjon. 

Tang Guoqiang gir som sagt inntrykk av å hente inspirasjon fra de samme prinsipper og anvendelsen av dem som presumptivt liberale rettsstater i vesten bekjenner seg til. Finnes det poenger her?

JA, MENER JEG. Overhodet ikke slik at de kan forsvare Kinas forvaltning av ytringsfriheten eller øvrige menneskerettigheter, men slik at de peker på svakheter ved vår egen forvaltning av disse prinsippene. Svakheter som undergraver vår troverdighet når vi «misjonerer» for demokrati og menneskerettigheter, og som retorisk kan brukes til å legitimere grove krenkelser av menneskerettighetene i Kina og andre ikke-demokratiske stater.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer