King Midas

Ekte lounge lizards.

CD: King Midas\' «The Jaguars» er en klassisk tur på byen. Surrealistisk og småglamorøst, men også en liten nedtur. Ah, Oslo! En molotovcocktail av neonlys, bonderomantikk og sluskete kjærlighetshistorier. King Midas er ektefødte bygutter og tar ikke fem flate øre for å mytologisere storbylivet.

Til tider glitrer fjerdealbumet «The Jaguars» også like mye som Freia-skiltet på Egertorget.

Nå er tydeligvis 2005 blitt året der alle store norske plateutgivelser havner på toppen av VG-lista. Forrige uke var sju av ti topplasseringer forbeholdt norske utgivelser. Det er derfor ingenting som tilsier at det norske publikum ikke er klare for å omfavne de gamle traverne. At «The Jaguars» er en dekadent, fremmedgjort og alkoholpåvirket slask skader heller ikke situasjonen. Vi jenter foretrekker etter sigende bad boys, og som Ando Woltman synger på Brechtske og nihilistisk sjuskesjekkende «Let It In»: «Any trick in the book now baby/any trick you can see/\'cause I\'ve got every other girl in town who wants to rescue me» .

Det er Roxy Music-glætt, britpopsleazy, syttitallsglam og storbyromantisk til plekterspissene. Albumets elektromagnetiske infrastruktur bindes feilfritt sammen av produsent Fred Ball og tittellåta er av et slikt strålende retrorockkaliber at NME umiddelbart burde kaste seg over bandet og hype dem opp på de britiske indie-listene. Men, til tross for alt dette, og selv om «The Jaguars» er et bra album, så mangler liksom litt edge . Den er kanskje småfarlig på tittellåta, ska-tiltrekkende på «Vodka On Ice» og popettertenksomt på «City Sounds» , men den er ikke djevelsk forførende som på sistealbumets «Romeo Turn» og «Man From The Gas Station Ep». Kanskje forventningene denne gangen rett og slett ble for høye.

Dekadensen smittet på musikken:</b Under inspilling av ny plate bodde King Midas på horehus og stappei i seg feit mat.