Kingdom of Heaven

En storslagen eventyrfilm dynket med gode intensjoner.

FILM: For å lage en 900 millioner kroners film om korstogene i det polariserte klimaet etter 11. september 2001 må man enten være Monty Python eller politisk naivist. Ridley Scott, som aldri har vist seg å være noen av delene, har laget en storslagen underholdningsfilm på stram line. Men, for dem som har store forhåpninger til «Kingdom of Heaven», dette er ingen ny Ridley Scott-film i samme klasse som «Gladiator». Viktigste grunnen til det er sannsynligvis at Orlando Bloom ikke har like sterke skuldrer som Russell Crowe, i alle fall ikke sterke nok til å bære en film som i samme grad handler om mannsmot, ære, troskap, rettferdighet og slike voldsomme beveggrunner.

Guttehelter

Hollywood har hatt en slem tendens til å putte guttestjerner i sine nyere historiske dramaer. Colin Farrell i «Alexander» og Brad Pitt i «Troja» har en tendens til å bikke over kanten mot det banale. Orlando Bloom er ikke like ille, men noen karakterskuespiller er heller ikke han.

Ikke at rollen som ridderen Balian krever så mye. Slik manusforfatter William Monahan har skapt ham, har han stort sett to uttrykk - trist eller modig.

Han er endimensjonal som en tegneseriefigur, større helt ser man knapt på film i våre dager.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men her er flere helter, for Scott og Monahan har sørget for å lage en film som også yter «de andre» rettferdighet. Noen vil si en politisk korrekt film, men store deler av den er faktisk også historisk korrekt.

Kort fred

Som for ikke å støte noen er handlingen lagt til en periode mellom andre og tredje korstog, da kristne og muslimer levde i relativ fred med hverandre. Den kristne kong Baldwin IV hersket over Jerusalem, men rundt ham på alle kanter sto sarasenerne under ledelse av legendariske Saladin. I 1184 blir den franske smeden Balian (Bloom) overtalt av sin ukjente far Godfred av Ibelin (Liam Neeson) til å følge ham til Jerusalem («man drar helt dit de snakker italiensk, og videre til der de ikke lenger snakker italiensk»). Godfred dør underveis, og den nyslåtte ridderen Balian overtar både hans barontittel og hans gunst hos kongen og kongssøsteren Sibylla (Eva Green). Ved hoffet ypper tempelridderne til krig mot «de vantro», mens Balian tilhører den moderate korsfarerfraksjonen som mener at Jerusalem kan være et hellig sted for både jøder, kristne og muslimer. På motsatt side har også Saladin sine fundamentalister som ønsker konfrontasjon med de kristne.

Spektakulær

Valget av den syriske skuespilleren Ghassan Massoud til rollen som Saladin virker svært klokt. Han framstår som et flerdimensjonalt menneske, en stor hærfører og leder. Slik sett blir helte- og skurkestatusen likelig fordelt i både dramaturgisk og historisk forstand.

Som kjent varer jo ikke freden mellom partene særlig lenge, og Ridley Scott får rikelig anledning til å vise sine smågeniale sider som filmmaker i de fantastiske slagscenene. Her er massescener som leder tankene hen på Kurosawas «Ran», og her er nærkamper der blodet sprutes effektfullt over kameralinsa. På billedsiden er filmen ganske så spektakulær. Og når det gjelder storyen? Der minner Ridley Scott i en ettertekst om at spørsmålet om Jerusalem fortsatt ikke er løst, 1000 år etter.