KUPP: President Recep Tayyip Erdogan kommuniserte med folket via facetime da kuppmakerne slo til i landet i fjor sommer. Foto: NTB Scanpix
KUPP: President Recep Tayyip Erdogan kommuniserte med folket via facetime da kuppmakerne slo til i landet i fjor sommer. Foto: NTB ScanpixVis mer

Kinkig tyrkisk nøtt for Norge

Norges regjering må ikke under noen omstendighet gi etter for politisk press fra president Erdogan.

Meninger

gjelder det å holde tunga rett i munnen for Norges regjering, utlendingsmyndigheter og, trolig til slutt, domstoler. Flere tyrkiske NATO-offiserer og diplomater har hoppet av og søkt politisk asyl i Norge. De er hjemkalt til Tyrkia i kjølvannet av det mislykkede militære kuppforsøket 16. juli i fjor, og er naturlig nok redde for å bli pågrepet, dømt og fengslet for delaktighet. Etter kuppet har president Recep Tayyip Erdogan og hans medarbeidere gjennomført ei heksejakt på ekte og innbilte tilhengere av predikanten Fethullah Gülen, som anklages for å ha stått bak kuppforsøket. Mer enn 35 000 personer er arrestert og rundt 80 000 er avsatt fra stillingene sine.

Norge er alliert med Tyrkia i NATO. Landet spiller en viktig, om enn brysom, rolle i krigen mot Den Islamske Staten (IS) i Syria. Erdogan er slusevokteren som kan gjenåpne strømmen av flyktninger inn i Europa, hvorav en beskjeden andel kanskje kan ende i Norge. Verken Norge eller EU ønsker å hisse opp Erdogan mer enn nødvendig.

Et brev med bønn om hjelp fra kona til en fengslet tyrkisk NATO-offiser til Norges ambassadør til Belgia, som er kona til generalsekretæren i NATO, strør enda litt pikant pepper over forholdet mellom Tyrkia og Norge. Erdogan skulle nok gjerne ha avlyttet et frokostbord i Brussel. NATO toer sine hender når det gjelder avhopperne, som gjelder flere land enn Norge, og overlater plagene til sine medlemsland.

Tyrkia har klart rett til å arrestere, tiltale og dømme kuppmakere. Vi tar på det sterkeste avstand fra militære statskupp. Og Tyrkia har hatt altfor mange av denslags. Men oppgjøret må skje innenfor rettsstatens prinsipper. Der er vi sterkt i tvil, for å si det mildt, om rettssikkerheten til alle de som nå straffeforfølges. Tyrkia har undertegnet Den Europeiske Konvensjonen om Menneskerettigheter. Europarådet og regjeringene i alle tilsluttede land må nå passe nøye på om Tyrkia etterlever sine forpliktelser.

Vi vil ikke ta stilling til avhoppernes skyld eller uskyld. Norge skal ikke være et fristed for kuppmakere. Det blir imidlertid ikke lett å i Norge avgjøre om det finnes tilstrekkelig grunn til å tiltale avhopperne eller om de er politisk forfulgte. Men alle har krav på rettferdig rettergang. Det tror vi blir vanskelig i Tyrkia i dag. Norges regjering må ikke under noen omstendighet gi etter for politisk press fra president Erdogan. Der har Norge klare folkerettslige forpliktelser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook