Kinky Friedman med ny bok

MEDINA i Texas (Dagbladet): Kinky Friedman (53) skriver bøker raskere enn hans største fan, Bill Clinton, skifter partner. Krimforfatteren har bok nummer 11 og 12 klare for utgivelse, kulthelten Kinky hylles på CD av kjente artister, og musikeren Kinky spiller på countryfestivalen i Vinstra i juni.

Kinky Friedman

- Dette blir et knallår for the Kinkster, sier den sigarrøykende antihelt en.

Hans litterære ego, privatdedektiven Kinky, bor i en loftsleilighet i New York. Kontrastene kunne ikke vært større når jeg setter meg i bilen for å spore opp den virkelige Richard Kinky «Big Dick» Friedman midt i hjertet av USAs største stat.

Skrivemaskin

Kjøreturen fra hovedstaden Austin går gjennom Johnson City, forbi president Lyndon B. Johnsons ranch, gjennom Fredricksburg og Kerrville, videre på veier som vekker assosiasjoner til Trollstigen og fram til Medina. En grusvei tar meg de siste par kilometerne inn til Echo Hill Ranch.

Den store campingvogna til Kinky ser forlatt ut. I samme øyeblikk får jeg øye på en sigarrøykende mann med hatt som vinker til meg fra plassen ovenfor.

Kinky har flyttet til et hus med en liten stue, et enda mindre kjøkken og et akkurat passe arbeidsrom, med det han kaller Texas' siste skrivemaskin.
- Jeg har ingen sans for datamaskiner. De tar bort en liten del av sjelen din, mener Kinky.

Men hjemmeside har han: www.kinkyfriedman.com

- Er du selv på nettet?

- No, shit, freser Kinky. - Jeg har nok med å skrive - og jobbe for å få Bob Dylan til å synge på hyllest-CD-en min.

Hilsen Clinton

Han skyr berømmelse og skammet seg over å havne på New York Times' bestselgerliste med «Roadkill», hans desiderte storselger hittil.

Clinton oppdaget Kinky og hans lett bisarre krimhistorier lenge før han havnet på salgslistene.
På veggen i skrivestua henger et brev fra presidenten, som stolt kan fortelle at han nå har lest alle bøkene hans. «Jeg elsker 'Roadkill'. Måtte lese den for å forsikre meg om at det ikke var en biografi over meg,» skriver han.

- Hvis jeg kan nå fram til én person der ute, tror jeg at jeg kan si jeg er en suksess, sier Kinky tørt.

Havanna

Det er på tide å overlevere mine medbrakte havannasigarer, sirlig pakket inn i gavepapir, for å få dem gjennom tollen. Kinky takker og fyrer umiddelbart opp en Montecristo.

- Jeg veit ikke hva det er med disse kubanske sigarene. Det må være jordsmonnet, sier Kinky og smatter - eller snarere tygger - på den forbudte sigaren. Handelsblokaden med Cuba gjelder fortsatt.

Kinky hevder at han røyker sigarer for 50000 dollar (om lag 375000 kroner) i året. Han innrømmer at noe av gleden er borte nå som sigarrøyking er blitt så trendy

- Du bød Clinton på en kubansk sigar da du besøkte det Hvite Hus også, fortsetter jeg, vel vitende om at han elsker å fortelle historien:

- Bill fikk en Montecristo no.2. Jeg forklarte ham at jeg ikke støtter økonomien til kubanerne, men bare brenner avlingene deres.

Mye pulver

På 70-tallet turnerte med gruppa The Texas Jewboys og dessuten med Bob Dylan og Willie Nelson. Det ble mye «peruvian marching powder», som Kinky kaller det.

- Du kan bare holde på med de greiene i ti år. Jeg holdt på i tjue før jeg sluttet i 1985. Moren min døde, og spøkelset hennes ba meg slutte. Da Hank Williams falt ut av mitt venstre nesebor, var saken avgjort, sier Kinky.
En stund var han ikke i stand til å gjøre noe som helst, men i 1986 kom debutboka «Greenwich Killing Time». 28 New York-forlag refuserte boka.

- Det var et signal fra Gud om at jeg hadde det som skulle til for å bli en berømt romanforfatter. Flertallet har alltid feil, sier Kinky Friedman.

RASK: - Jeg skriver ti sider om dagen. Jo raskere, jo bedre blir boka, mener Kinky Friedman.