Kinoene lokket med sex og vold

Sensurdebatten i Norge har pågått siden de første kinematografene viste film. I 1912 var det ingen aldersgrenser, og en liten pike skal ha blitt blind av en kinoforestilling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I går presenterte Einar Nistad boka «Det magiske rommet», en samlet oversikt over kinohistorien i Norge - skrevet på oppdrag for Norske Kinosjefers Forbund.

De samme kinosjefene fikk tidligere denne uka se den andre «Ringenes herre»-filmen på Colosseum i Oslo. Og mens debatten om aldersgrenser på film herjer, er det ingenting imot hva kinosjefene serverte sitt publikum før det kommunale kinosystemet og kinoloven kom.

VOLD, MORD, overfall, slagsmål og erotikk var ikke mindre populær tematikk i kinoens spede barndom.

- Datidas kinosjefer forsøkte å friste folk inn på kinoene sine. De var kremmere og gründere som ville tjene penger. Ser man på titlene fra den gang var den ene verre enn den andre, sier Nistad.

Kinosjefene forsøkte å overgå hverandre med spekulative titler som: «Blod mot blod», «Yppersteprestens elskov», «Blodsporet», «En kvindelig Dæmon», «Elskovsleg» og «Den hvite slavehandel» - om Anna som blir bortført og til slutt havner på bordell. Ingen av filmene var forbudt for barn.

Kino i Norge

  • Første offentlige filmvisning i Norge var i Christiania i 1896.
  • Den første norske kinoen åpnet 1. november 1904 i Stortingsgaten i Oslo.
  • Kinodriften ble kommunal på midten av 1920-tallet, og inntekten fra kinovisningene bidro til å finansiere folkebad, idrettsbaner, sykehus og berømte kulturmonumenter som Vigelandsanlegget og Munch-museet.

  • I 2001 var det registrert 394 kinoer i Norge, med en samlet inntekt fra kinovisninger på 689,9 millioner kroner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer