TERNINGKAST TRE: «War Dogs»' satiriske brodd er ikke spiss nok, skriver Dagbladets anmelder.
TERNINGKAST TRE: «War Dogs»' satiriske brodd er ikke spiss nok, skriver Dagbladets anmelder.Vis mer

Kinokomediens ørkenvandring fortsetter

Anmeldelse: «War Dogs»

FILM: «This is about being pro-money», sier det rettferdiggjørende blomstrete bøllefrøet Efraim (Jonah Hill) til sin supernaive og tynt motiverte barndomskompis David (Miles Teller), som sammen blir halvkyniske, uproffe krigsprofitører i denne svært ujevne barberingen av Bush-æraen.
Svaret på spørsmålet «War! What is it good for?» er som alltid: krigsindustrien. Og denne mørkt humoristiske dramakomediethrilleren følger to enkle karer som via telefon og tastatur i Miami jobber seg opp fra – og så ned igjen til – bunnen i det militærindustrielle komplekset. For det er to «I's» i Miami, og de ofte høye egoene blir Tuppen og Lillemor når pengene i blodbanken renner over.

War Dogs

3 1 6

Action, drama, thriller

Regi:

Todd Phillips

Skuespillere:

Jonah Hill, Miles Teller, Bradley Cooper, Ana de Armas m.fl.

Premieredato:

19. august 2016

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

War Dogs

«Leker krig.»
Se alle anmeldelser

Sann historie
I den komiske registolen sitter medmanusforfatter Todd Phillips, kjent for «Old School», «Road Trip», «story» på mesterverket «Borat», og «Hangover»-trilogien. På sitt beste har han god komisk teft og timing. Denne filmen er basert på en sann historie gjengitt i en lesverdig Rolling Stone-artikkel fra 2011, som skildrer kompisenes «fake it until you make it»-strategi.
Styrken i den dokumentarisk realistiske fortellingen taper seg i filmens ujevne tone, med sjangerkarakterer som veksler mellom komedie, melodrama og thriller, med stadig avvæpnende aproposmusikk og selvrefleksive fortellerstemmer. Som sviende satire blir den slik ikke spiss nok.

Bro?
Phillips sender gjerne sine karakterer ut på reise. Og det er ganske kjedelig å se to karer scrolle offentlige anbudsdatabaser og gjøre avtaler over mobiltelefon og epost. Iscenesatte samtaler på strand eller skytebane hjelper lite.
Men filmen får momentum gjennom Jordan til Bagdad, lik en roadtrip til Vegas, med våpenlast og Vietnam-krig-musikk som akkompagnement idet amerikanske helikoptere og tanks kommer til unnsetning for sine «fortunate sons». «Holy shit, the «Triangle of Death», bro?». De gir hverandre en fistbump: «Let’s go get fucking paid».
Og kinokomediens ørkenvandring fortsetter.