Kinomørketid

Akkurat nå har Tromsø én filmfestival, 56 filmer, to kinoer, 60000 innbyggere og 150 skjenkesteder. Derfor dro vi dit.

- Å, JEG HATER MEG SELV AV OG TIL. Både regissøren og hovedrolleinnehaveren var der, og jeg måtte bare gå bort og si at jeg satte pris på filmen. Så jeg sa noe sånt som at «I have one tear in my eye and one smile in the other».

Marthe Cecilie Pramli himler med øynene. Det er tirsdag kveld og tolv timer siden årets jomfrufilm på Tromsø Filmfestival.

- Det er en ære å få være på den første filmen, sier Marthe.

- Før ræva di blir for øm.

DET VAR TIRSDAG, det var kickoffparty med Natt og Dag og blodfeit blaxploi-tation og fjernsynsfunk på byens minste, men kuleste sted: Yaz'n. For anledningen omgjort til lille-Yaz'n og store-Yaz'n. Storebror er til daglig kjent som den pub-til-pub-sko dominerte pianobaren Peacock.

- Peacock er en sånn angstplass du må gå forbi for å komme på Yaz'n, slår Marthe fast.

Vi har bare et problem. Det er nesten ingen mennesker på Yaz'n.

- Alle er sikkert på film. Det er helt uforutsigbart om det er fullt eller tomt under festivalen. Men får du folk inn på en plass, fyller dem med øl og musikk, så driter de gjerne i de filmene de skulle se, sier Marthe.

En kjapp kikk i den mest leste blekka under filmfestivalen, lommeprogrammet, forklarer litt. Vi slåss mot «Bedre enn sex» på KulturHuset. Putt ordet sex inn i en filmtittel, og du har festivalens første utsolgte forestilling.

- Skal vi møtes 11 i morgen? spør Marthe rundt midnatt.

Det er det siste vi ser til henne.

- MARTHE HAR SPYSJUKA, sier kjæresten Gaute på mobil dagen etterpå.

Vi går på norges eldste kino, Verdensteateret (85 år). «Your friends & neighbours» handler om antiromantisk sex; les runking, lesbesex, homsesex og utroskap.

Deretter overtar vi Marthes avtale med kompisen Yngvar Steinholt. Han sprengte to blodkar i øynene på filmfestivalens første dag, og har egen liste over må-sees i løpet av uka. Vi bestikker ham glatt med byens beste og feiteste karrikylling-baguett på Solid midt i Storgata. Plassen åpnet i 1999 og ble kjapt et av de mest populære stedene i Tromsø. I disse dager hjelper det dessuten å ligge midt mellom kinoene.

- Under filmfestivalen trekker folk nordover i byen. Det er fint at det ikke er så langt å springe mellom kinoene, sier Yngvar.

Det er andre dag på hans åttende filmfestival.

På nabobordene snakker folk film mens de blar i sine fillete lommeprogrammer og lurer på hvor mange filmer det er fysisk mulig å se i løpet av en dag.

- For meg går smertegrensa ved fem. Det gjelder å sultefore seg ei stund først, bare se dårlige filmer på TV2, sier Yngvar.

Han er garva i gamet, og stiller gjerne med matpakke på kino dersom tid eller penger ikke strekker til baguetter.

- Dessuten er det viktig å ikke drikke for mye øl mellom filmene. Det må du gjerne sitere meg på.

VI LAR YNGVAR VÆRE I FRED med den svenske dokumentarfilmen «Driv» på byens nye studenthus i det gamle Ungdommens hus nede på brygga. Neste pause er så lang at vi rekker en bakt potet på Tromsøs stamsted nummer én, Mirage, som ligger sør i byen. Alle snakker film. Vi får anbefalt og avbefalt den samme filmen med få minutters mellomrom.

- Jeg trenger koffein, sier Yngvar.

Det ser ut som et par blodkar til er på nippet til å sprenges. Han dropper den offisielle åpningsfilmen «Heftig og begeistret» til fordel for den tsjekkiske «Sammen er vi sterke», om en jøde som søker tilflukt i et skap for seinere å gjøre fruen i huset gravid for å unngå nazistenes inntogsmarsj i samme skap. Verdensteateret er fullt til tross for at Fokus kino oppi bakken er enda fullere.

- Jeg er ikke helt klar for å høre på et mannskor i én time og førtifem minutter, sier Yngvar, og sikter til Knut Erik Jensens dokumentar om et mannskor fra Berlevåg.

ALF PEDERSEN SYNGER i selsamme mannskor. Han henger i baren på Driv. Driv har tømmervegger og ståldass og studenter og Pål Bang Hansen i skjønn forening. De ivrigste rekker to timer bacalao og bonger mens de blir enige med seg selv om de skal se «Melkens pris» eller «Titos ånd» klokka 23.00. Yngvar må legge inn årene rundt midnatt. Han skal hente den russiske skuespillerinnen Olga på flyplassen og tolke henne rundt på resten av filmfestivalen. Filmen har han ikke sett.

- Det er bra de har utvida åpningstider på byen under festivalen, sier Yngvar.

Kanskje han rekker en øl i løpet av uka.

YAZ'N: Dessverre var hele byen på kino mens Marthe Cecilie Pramli og Gaute Barlindhaug var på kickoffparty.
DRIV: Alf Pedersen spiller i festivalens åpningsfilm «Heftig og Begeistret».
MIRAGE: Pål Julius Skogholt får ørene fulle av Yngvars siste filmopplevelse over en matbit på La Mirage.