Kinosalens tante Sofie

Etter noen år som Norges mest berømte og beryktede sensurinstans, trer kinosjef i Oslo, Ingeborg Moræus Hanssen, inn i det globale rampelyset. The New York Times brakte i går en stor reportasje om «barnevakten» Moræus Hanssen, som ifølge avisa er den urnorske sosialdemokratiske kulturarbeideren: «I Norge er sensur av underholdning like naturlig som gatefeiing. Og gatene er svært rene,» skriver avisa, som videre karakteriserer Oslo som en «prektighetens bastion».

  • «Jeg bryr meg mer om publikum enn om film,» sier kinosjefen som nektet oppsetning av David Cronenbergs filmatisering av J.G. Ballards roman «Crash», som stoppet den franske fektefilmen «En garde! - Klingende kårder», og som oppfordret publikum til ikke å se Oliver Stones voldelige mesterverk «Natural Born Killers».

«Filmindustrien kan være veldig, veldig grusom. Man lever bare én gang, og jeg vil ikke at folk skal kaste bort tida si på å se på dumme filmer,» sier Moræus Hanssen til The New York Times.

  • Høyrepolitikeren, som er satt til å forvalte det kommunale kinomonopolet i Oslo, har i virkeligheten et mer pragmatisk forhold til filmsensur enn det hun gir uttrykk for. Oslokinoene er ikke, under hennes kontroll, frie for dumhet, sex og vold. Aldri har det vært mer sex og underholdningsvold på norske kinoer. Det skjer flere blodige mord på «Eldo» hver uke enn det du finner i alle de sensurerte filmene til sammen.

Fellestrekket med filmene som nektes vist av Moræus Hanssen, er ikke at de er voldelige, men at de er ubehagelige. Og at de ofte er smale, rare kunstfilmer med store kunstneriske ambisjoner.

  • Mer enn noe annet er Moræus Hanssen en forsvarer for den gode, borgerlige smak. Når amerikanerne ser henne som en typisk eksponent for det beskyttende norske sosialdemokratiet, har de bare halvveis, eller kvartveis rett. Moræus Hanssen administrerer det kommunale kinomonopolet i Oslo - som like mye er et resultat av konservativ mistro til populærkulturen. Selv er i hvert fall Moræus Hanssen langt fra noen sosialdemokrat. Hun er en dannet dame, som skulle ønske at verden - og kunsten - også var dannet.

På en måte er hun en moderne utgave av kjerringa mot strømmen. Dessverre ender hun opp med nesten bare å klippe vekk gode, eller i det minste interessante, filmer.