FILMKVELD: Et salg av Oslo-kinoene vil garantert ramme kvaliteten, skriver regissør Hans Petter Moland. Bildet viser skuespiller Ane Dahl Torp ved premieren til Molands film «Gymnaslærer Pedersen» på Klingenberg kino i 2006. / SCANPIX
FILMKVELD: Et salg av Oslo-kinoene vil garantert ramme kvaliteten, skriver regissør Hans Petter Moland. Bildet viser skuespiller Ane Dahl Torp ved premieren til Molands film «Gymnaslærer Pedersen» på Klingenberg kino i 2006. / SCANPIXVis mer

Kinosalg som lukter råttent

I dag blir Oslo-kinoens skjebne avjort i bystyret. Et salg av kinodriften betyr farvel til kvalitetsfilm.

Oslo har, etter Paris, Europas beste kinotilbud. Fordi kinodrift har vært en kommunal oppgave i nesten hundre år, har generasjoner med norske kinogjengere blitt eksponert for et mangfold av filmer som våre naboer kan misunne oss.

Vi har sett franske, danske, engelske, amerikanske og asiatiske filmer om hverandre. Og vi har sett de kule filmene. Ikke bare de store investeringene som fortrenger de vakre og skjøre filmene fra lerreter over hele verden.

Fordi vi har blitt eksponert for så variert kinokost, har vi også en helt unik kinokultur i Norge. I København og Stockholm er eksempelvis kinotilbudet så ensidig og begrenset at man ikke skulle tro de var hovedsteder.

«Ju Dou» - den aller første kinesiske verdenshiten på 90-tallet, solgte flere billetter i Oslo enn «Terminator 2». Det skjedde blant annet fordi vi er vant til og oppsøker eksotiske filmopplevelser. Vi tør å se nye ting. Vi liker å bli eksponert for nye verdener, nye mennesker, og ikke kun det forutsigbare og kjente.

Noen vil hevde at kommersielle krefter vil ivareta dette mangfoldet like bra som kommunale kinoselskaper. Det er ikke sant. Hadde kinodriften i Norge de siste hundre årene vært kommersiell, ville vi hatt like dårlig kinotilbud som svenskene og danskene. SF, som nå ønsker å kjøpe kinoene i Oslo, har monopol på kinodrift i Sverige. Det har vært katastrofalt for filmtilbudet i Sverige og for svenske filmer. Deres investeringer i kinoer skal forrentes på rent kommersielt grunnlag, og det er naivt å tro at de vil være opptatt av mangfoldet i Kino-Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SF er opptatt av penger, ikke film. Det er heller ikke deres oppgave å forvalte kulturtilbudet i Oslo eller filmkunst. Derfor skal man heller ikke tro at dette vil bli ivaretatt ved et salg. Oslo Kommune har derimot et ansvar for å forvalte kulturtilbudet til Oslos borgere. Det gjør de ikke ved å selge kinoene. Tvert imot løper de fra en av de viktigste oppgavene de har i en hovedstad.

Høyre seiler i medvind, og det er sikkert velfortjent. Men det vil være særdeles uklokt av Høyre, KrF og Venstre å begi seg inn på den kannibaliseringen av kulturtilbudet som et salg av kinoene vil være. Følgene for disse partiene vil være nordavind fra alle kanter, og en unødig stor belastning frem mot neste stortingsvalg.

Det er dårlig kulturpolitikk, dårlig forvaltning og dårlig økonomisk politikk å selge kinoene i Oslo. Hvorfor har de da så hastverk med å få dette gjennom bystyret en uke før ferien? Tåler ikke saken dagens lys? Er det allerede forhandlinger i gang med mulige kjøpere? Uansett lukter det råttent lang vei.

Film er det mest demokratiske medium vi har. Det er et kunstnerisk uttrykk som ikke forutsetter annen forkunnskap enn nysgjerrighet og vilje til innlevelse. I kinomørket underholdes vi side om side uavhengig av alder, klasse, kjønn og etnisk bakgrunn. I kinomørket er vi mennesker. Mulighetene for å bli beriket i kinomøreket er stort. Men det forutsetter mangfold og en rik tilgang på opplevelser.

Et av verdens mestselgende øl er amerikanske Budweiser. Men nesten ingen ølkjennere vil påstå at dette er verdens beste øl. Med markedsmakt kan store ølmerker - og andre merkevarer - dominere i hyllene på supermarkedet. Det gode ølet forsvinner. Ikke fordi det er dårlig, men snarere fordi det er godt. Kvalitet er en ubehagelig konkurrent.

Slik er det med film også. Dersom store aktører får dominere, forsvinner en masse stor filmkunst fra Oslos kinoer. Garantert. Beviset ser man allerede i Stockholm. Der har SF kvittet seg med den mest ubehagelige konkurransen for godt.

Hans Petter Moland. Foto: Berit Roald / Scanpix
Hans Petter Moland. Foto: Berit Roald / Scanpix Vis mer