Kinovettregler

Når det blir kaldere og mørkere ute kan vi trøste oss med at det er kinohøst igjen. Vi sitter måpende alene i mørket eller sammen med noen vi liker. Vi lar oss underholde. Men kinogleden er skjør og ødelegges så fort noen bryter reglene - «kinovettreglene». Grunnreglene kan de aller fleste av oss:

  • Du skal ikke snakke høyt. Du skal ikke knase med papiret eller rape av brusen. Du skal ikke røyke eller drikke deg full. Du skal heller ikke legge svette føtter i hodet på personen foran deg. Men i tillegg har vi de ørsmå irritasjonsmomentene, så små og teite at man ikke kan snu seg og hviske-snakke strengt, uten å bli oppfattet som sur. Ulike kinogjengere har ulike lyter.

  • Spesialregel for voksne:
Det er OK å ikke le av reklamene. Det ergrer meg hver gang jeg ser såkalte kvalitetsfilmer med publikum over 40: De ler og ler, særlig av reklamefilmene før filmen. Selv om det er gamle reklamer som har kvernet på TV i årevis, slår de seg på låret så snart de er i salen. Er reklamene morsommere i stort format eller er de voksne bare maniske for å være på kino? Irriterende og krampaktig er det uansett.

  • Spesialregel for fjortiser:
Når mobilen ringer i mørket, dere ikke fullføre samtalen. Romantiske tenåringskomedier og platt Hollywood-action tiltrekker som kjent fjortiser, og fjortiser har alltid moben på. Ringing og piping kan vi leve med hvis vi våger oss på «American Pie» eller «Mumien 2». Men ikke ha personlige samtaler foran hele salen. Vi er ikke på kino for å lære om bestevenninnens kjæreste, kjipe lekser eller idiotiske foreldre.

  • Spesialregel for de internasjonale:
Hvis dere snakker filmens originalspråk og oversetteren har gjort en ørliten feil, ikke belær oss som bare forstår tekstingen. Dere blir sikkert opprørte og sinte, men ikke plag oss med hissige utrop à la «det var ikke det hun sa» eller «ååååhh, det betyr ikke... da jeg var i...». Om nødvendig tar vi diskusjonen etter filmen.

  • Spesialregel for filmnerder:
Dere ikke alltid le og nikke voldsomt hver gang det gis en referanse til annen film, musikk eller litteratur. Dere trenger heller ikke å se dere febrilsk rundt for å forsikre dere om at noen la merke til at dere skjønte dette med intertekstualitet. Sannsynligvis er det mange i salen som har sett andre filmer av regissøren eller manusforfatteren, eller har pugget akkurat den sangteksten. Men de kule er de som holder det inni seg.

  • Hold reglene og snurr film.