«NAIVE KIRKELDERE»: - Hvor naive og dumme kan kirkeledere bli? De har jo selv vært med på å heie igjennom skilsmissen fra staten, skriver Einar Gelius i dette innlegget .Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
«NAIVE KIRKELDERE»: - Hvor naive og dumme kan kirkeledere bli? De har jo selv vært med på å heie igjennom skilsmissen fra staten, skriver Einar Gelius i dette innlegget .Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Debatt: Skilsmissen kirke-stat

Kirka vil ha i pose og sekk

Kirka skjønner ikke at de har vært med på et radikalt samlivsbrudd med staten og at de nå faktisk må stå på egne ben.

Meninger

Tenk deg at du har vært igjennom en lang skilsmisse og den andre parten oppfører seg som om dere fortsatt er gift. Den andre parten fortsetter å kreve midler til livsopphold og skjønner ikke at livssituasjonen er endret og ny.

Omtrent slik er det kirkas lederskap oppfører seg for tiden. De skjønner ikke at de har vært med på et radikalt samlivsbrudd med staten og at de nå faktisk må stå på egne ben. De vil ikke ta inn over seg konsekvensene av det de har vært med på og trumfet igjennom. En skilsmisse er sjelden god. Den er som oftest brutal og har store konsekvenser.

Det er derfor med undring jeg nå leser alle utfallene fra kirkelige ledere til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Kirkerådets leder skriver at regjeringens forslag til statsbudsjett vil føre til at kirka må redusere sin virksomhet og Presteforeningens leder truer med at kirkelige handlinger må utsettes på grunn av prestemangel. Det er nesten ikke til å tro det man leser og hører! For hvor naive og dumme kan kirkeledere bli? De har jo selv vært med på å heie igjennom skilsmissen fra staten – og så fortsetter de å leve som om samlivsbruddet ikke har funnet sted!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kirka vil ha både i pose og sekk etter skilsmissen. Men enhver oppegående person skjønner at det ikke går.

Vi er mange på grasrota i kirka som var sterkt imot skilsmissen mellom kirke og stat i Norge. Da Stortinget i 2008 inngikk det såkalte kirkeforliket, hvor man startet selve skilsmisseprosessen, var det et eneste stort svik mot folkekirka. Forliket ble trumfet igjennom av Trond Giske og Ine Marie Eriksen Søreide, og folkets mening ble totalt neglisjert. Verken i Kommune-Norge eller i Kirke-Norge var det noe entydig krav om denne skilsmissen. Likevel valgte Stortinget å kjøre saken igjennom uten engang å be folket om råd i en folkeavstemning.

I dag ser vi resultatene og konsekvensene av dette forliket. Vi har en kirke som strever med synkende oppslutning i folket, en kirke med mange frustrerte medarbeidere på grasrota og en gnagende usikkerhet om kirkas organisering i framtida. Og på toppen av det hele: en kirke med et usikkert økonomisk fundament.

Jeg har vært tilknyttet denne kirka i 30 år. Aldri tidligere har jeg opplevd større frustrasjon og usikkerhet på grasrota i kirka. Aldri før har jeg opplevd et større skjemavelde og en mer byråkratisering av kirka. Og aldri tidligere har jeg opplevd et mer grått og tafatt kirkelig lederskap enn nå.

Noe av det mest alvorlige som skjer, er at lokalpolitikere mister noe av interessen og ansvaret for kirka. Under statskirkeordningen følte de fleste lokalpolitikerne et ansvar for kirka og kirkas økonomi. Nå ser jeg tydelige tendenser til at mange lokalpolitikere ikke lenger føler det statlige presset til å sørge for kirkas ve og vel. Kirka blir nå regnet som en del av frivilligheten ellers i samfunnet – på lik linje med idrettslag og velforeninger – og må finne seg i å få mindre av den kommunale kaka.

Kirkas lederskap har vært med på denne prosessen hele veien. De lot seg trollbinde av tidligere kirkeminister Trond Giskes kirkeforlik i 2008. Men nå begynner vi å se og føle på konsekvensene av denne skilsmissen. Det lover ikke bra for kirkas framtid, dessverre.