Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

LEDER

Kirke uten demokrati

Det er absurd, foruroligende og viser at dagens hybrid-kirke står på vaklende føtter.

ØVERSTE: Olav Fykse Tveit er preses, leder av bispemøtet, i den norske kirke.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
ØVERSTE: Olav Fykse Tveit er preses, leder av bispemøtet, i den norske kirke. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Meninger

LEDER: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

«Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller», heter i en Grundtvig-salme fra 1837. Den første delen er ubestridelig riktig. Kirken er et stort, gammelt hus med mange karnapper, påbygg og mørke kjellere. Den andre delen (om tårnene) er mer tvilsom i vår tid. Båndene til staten er på viktige områder blitt løsere, men er ikke kuttet. Den norske kirke har en særskilt forankring i Grunnloven og staten lønner og har arbeidsgiveransvar for biskoper, prester og andre i kirkelige stillinger. Kongen er den eneste person i landet som ikke har religionsfrihet, og som må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Til tross for alt dette synker antall troende og sekulariseringen øker i styrke. Tårnene kneler.

SJAMAN-SHOW: Märtha Louise og «sjamanen» Durek Verrett holdt mandag foredrag i Stavanger. Der brukte hun deler av innledningen sin til å snakke direkte til pressen. Vis mer

En forutsetning for det politiske forliket om avvikling av statskirken, var at kirken skulle utvikle demokratiske organer. Dette blir forsøkt realisert gjennom valg av lekmenn til menighetsrådene, til bispedømmerådene og til Kirkemøtet som er det øverste organet. Selv om en del av kirkens menn og kvinner tviholder på at det går riktig vei, viser en nøktern vurdering at kirkevalgene er en demokratisk fiasko. Alle medlemmer som er fylt femten år kan stemme (3,1 millioner personer), men bare litt over ti prosent benytter seg av stemmeretten. Valgdeltakelsen i 2019 var 10,8 prosent i valg til bispedømmeråd og 11,8 ved valg til menighetsrådene. Dette skjer selv om kirkevalget er samkjørt med vanlige politiske valg.

Et spesielt trekk ved Den norske kirke er at den har svært mange medlemmer som er ikke-troende. I en fersk valgundersøkelser utført for KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) fremgår det at hele 42,1 prosent av de stemmeberettigede regner seg som ikke-kristne. 31,4 prosent karakteriserer seg som «personlig kristen» og 26,4 prosent som «kristen». Ut fra en slik kategorisering er de ikke-kristne den største gruppa innenfor Den norske kirke. Av dem som stemte i kirkevalget var 23,5 prosent ikke-kristne.

Det er absurd, foruroligende og viser at dagens hybrid-kirke står på vaklende føtter. Hvem kan ha tillit til en kirke der en vesentlig del av medlemmene ikke er troende? Og bare en brøkdel gidder å engasjere seg i valg? Likevel er det svært usannsynlig at noe skjer med dette. Den norske kirkes egeninteresse av å beholde alle medlemmer - troende eller ikke-troende - er altfor sterk. Tilskuddene er knyttet til medlemstallet. Pengevekslerne er ikke drevet ut av templet.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!