DEBATT

Kirkeasyl:

Kirkeasyl er demokrati og kulturarv

Å bryte med kirken som plattform for motstand fra folket mot statsapparatet, er et brudd på den norske kristen-humanistiske kulturarven.

DEMOKRATISK: Når det oppstår et kirkeasyl er det dermed ikke kirken som innstifter det, men et lokalsamfunn. Det er derfor nyttigere å se på kirkeasylet som en demokratisk ordning heller enn en kirkelig, skriver artikkelforfatteren om Sylvi Listhaugs kritikk av kirkeasylordningen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
DEMOKRATISK: Når det oppstår et kirkeasyl er det dermed ikke kirken som innstifter det, men et lokalsamfunn. Det er derfor nyttigere å se på kirkeasylet som en demokratisk ordning heller enn en kirkelig, skriver artikkelforfatteren om Sylvi Listhaugs kritikk av kirkeasylordningen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Med en knust rute og to debatter på NRK, er kirkeasylspørsmålet nok en gang på dagsorden. Senest har justisminister Sylvi Listhaug problematisert ordningen ved å si at kirken ikke kan sette seg over norsk lov. Men her gjør ministeren to feil.

Først av alt er det ikke et er ikke kirken, men folket som i realiteten bestemmer et kirkeasyl. Det gjør det ikke bare til en sikkerhetsventil i det norske asylsystemet, men gir det en funksjon i det norske demokratiet.

I neste ledd kan vi være uenig i mye av hva som utgjør Norges kristen-humanistiske kulturarv, men om noe hører hjemme under denne betegnelsen, så er det kirkeasylet.

Når man har kjempet så hardt for å komme til makten som Sylvi har, er det antakelig vondt å måtte dele på det. Men det er altså slik at demokrati i liten grad handler om å vinne et valg én gang i skuddåret. Politikere skal i et demokrati utøver sin makt under kritikk og motstand fra dem som egentlig sitter på makten – folket.

Kirken i Norge er en folkekirke, med menigheter spredt over hele landet. Disse er i liten grad sentralstyrt, men tilhører sine lokalsamfunn – også udøpte. Kirken sentralt legger seg ikke opp i kirkeasylordningen. Det er menighetene alene som avgjør dette.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer