KIRKENS PRESES:  Helga Haugland Byfuglien.
KIRKENS PRESES: Helga Haugland Byfuglien.Vis mer

Kirkeasyl er ikke svaret

Juridisk sett eksisterer ikke kirkeasylet.

Meninger

En gruppe asylsøkere som skulle returneres til Russland, har søkt beskyttelse i Kirkenes kirke. Det har på nytt aktualisert spørsmålet om kirkeasylet har noen plass i en rettsstat som Norge. Juridisk sett eksisterer ikke kirkeasylet. Ingen formell instans kan innvilge eller frata noen kirkeasyl. Helt uten regulering er området likevel ikke. I 1993 sendte daværende justisminister Grete Faremo et rundskriv til landets politimestere der bl.a. het at det av respekt for kirken ikke er aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus for med makt å hente asylsøkere. Nå er den politiske situasjonen en annen, ikke minst fordi regjeringsplattformen utvetydig sier at kirkerommet ikke skal brukes til asyl. En ny instruks er ventet om kort tid,

Normalt ville det fjernet en gråsone som kirkeasylet, men så enkelt er det ikke. Kirken har ikke noe entydig syn. Den oppfordrer ikke flyktninger til å søke beskyttelse i kirkene, men vil heller ikke avskaffe kirkeasylet som institusjon. Kirkens preses, biskop Helga Haugland Byfuglien, sier det ikke er aktuelt fra kirkelig hold å kaste noen ut av kirker. Det vises bl.a. til at kirkeasyl er en svært gammel institusjon. Historisk er det korrekt. I Norge kjenner vi kirkeasylet fra middelalderen og borgerkrigene. Den siste nordmann som satt i kirkeasyl, og som vi kjenner navnet på, var Hertug Skule. Det er 750 år siden.

I vår tid kan ikke middelalderens rettsvern være noe gyldig argument. Heller ikke at kirkerommet er «hellig». I religionsfrihetens tidsalder vil det bety at alle typer gudshus, moskeer, synagoger, templer osv., kan brukes til asyl. Samtidig er verken rettsvesenet eller embetsverket så feilfrie at vårt samfunn ikke har behov for sikkerhetsventiler. Der det finnes gode grunner for at en sak ikke har fått forsvarlig, rettferdig eller grundig behandling, kan sivil ulydighet være berettiget. Det vil på kort sikt skape gråsoner og ulikhet, men vil over tid også fungere som en skjerpende faktor i domstolenes og de statlige organenes arbeid. Mer rettferdighet vil bli skapt.

I Kirkenes har det blitt reist berettigede spørsmål ved lovligheten av myndighetenes håndtering av flyktninger. I en slik situasjon kan det være berettiget å holde flyktninger skjult, i en kirke eller andre steder. Når spørsmålet om opphold er behandlet og konkludert på forsvarlig måte, må resultatet respekteres. Også om det innebærer utvisning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook