Kirken åpnes

Holdningsendring blant biskopene om homofili.

Når Kirkemøtet i Den norske kirke samles på Øyer 12.-17. november, vil den saken som utvilsomt får størst oppmerksomhet være KM 7/07 ”Tilsetjing og vigsling i Den norske kyrkja av homofile i partnarskap. Konsekvensar av fråsegna frå Lærenemnda 2006”.

Objektivt sett er KM 4/07 ”Truet liv - troens svar. Kirkens vitnesbyrd i lys av klimaendringer og arbeid med miljø, forbruk og rettferd” en vel så viktig sak sett i et globalt perspektiv. Men bortsett fra de organer og miljø i Den norske kirke som er spesielt bevisste på klimaendringene og trusselen ved dem, vil den høyeste temperaturen på Kirkemøtet komme til å merkes ved sak. 7.

For siden saken om de homofiles situasjon i kirken ble reist for Bispemøtet ved en henvendelse fra biskopen i Tunsberg i 1992 og Bispemøtets delte uttalelse kom i 1995, har temperaturen i debatten vært høy og tonen skarp.

Da Bispemøtet våren 1995 sto frem med en delt innstilling – 3 biskoper kunne akseptere homofilt partnerskap som en kirkelig legitim samlivsform og 9 kunne ikke - vakte det oppsikt. Aftenposten konstaterte at det ikke var ”hverdagskost at Bispemøtet i Den norske presenterer en delt innstilling.” Generalsekretæren i Indremisjonsselskapet slo fast at ”denne saken er mye mer tragisk enn uenighet i spørsmålet om kvinnelige prester, fordi her berører det forståelsen av lov og evangelium. Mindretallets utsagn… ruinerer forståelsen av hva Bibelen setter opp som rett og galt.”

I 1997 kom saken opp på Kirkemøtet som kan kalles ”Den norske kirkes Storting”. Temperaturen i debatten mellom Bispemøtet og Kirkemøtet var høy og debatten ble lang og skarp. Vedtaket ble et kompromiss som slo fast at ”personer som lever i homofilt samliv ikke kan ha inneha kirkelig tjeneste som vigslet prest, diakon eller kateket”, mens det ble en viss åpning for vurdering av de lokale forhold når det gjelder personer som ikke har en vigslet tjeneste.

Mye har skjedd på de ti årene som har gått. Når saken nå kommer opp på Kirkemøtet i Øyer, har de elleve biskopene sammen med øvrige medlemmer møtt i Lærenemnda i 2005.

I vedtaket delte de 20 seg nøyaktig på midten: Ti av medlemmene fant at et ordnet, trofast og livslangt samliv i partnerskap mellom to personer av samme kjønn er etisk forsvarlig ut fra kristen etikk. Den andre halvpart fant ikke at kirken har bibelsk grunnlag for å anerkjenne homofilt samliv som en etisk forsvarlig livsform. Det er verd å merke seg at 6 av de elleve biskopene befant seg i den første gruppe.

Da Bispemøtet deretter behandlet saken i sitt møte 13.- 14.september i år, fulgte de 6 opp saken med å anbefale at «kirkemøte -vedtakene i homofilisaken fra 1995 og 1997 ikke videreføres.»

INNSATS FOR HOMOFILE: Karen-Christine Friele ble utnevnt til Ridder av første klasse av St.Olavs Orden i 2000 for sin lange innsats for homofiles rettigheter. Daværende biskop Sigurd Osberg fra Tunsberg bispedømme var en av de første til å gratulere. I 1992 ba han kirken revurdere sin holdning til homofili. Foto: Scanpix
INNSATS FOR HOMOFILE: Karen-Christine Friele ble utnevnt til Ridder av første klasse av St.Olavs Orden i 2000 for sin lange innsats for homofiles rettigheter. Daværende biskop Sigurd Osberg fra Tunsberg bispedømme var en av de første til å gratulere. I 1992 ba han kirken revurdere sin holdning til homofili. Foto: Scanpix Vis mer

Ikke minst på grunn av denne holdningsendring blant biskopene og andre møtedeltakere, er det grunn til å se med spenning frem til Kirkemøtets behandling av saken. Muligheten for et knepent flertall for begge parter er til stede. Debatten kommer til å bli intens og medienes fokus sterkt når Kirkemøtet nå etter ti år behandler homofilisaken på nytt.