Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Kirken som skal redde Erdogan

Når du har levd i nesten 1500 år har du sett mye rart. Nå skal kirken Hagia Sofia i Istanbul igjen bli moské, for selv eldgamle damer må følge trender, skriver Morten Strand.

ET UNDERVERK: Kirken Hagia Sofia blir moské om ei uke. Foto: AP / NTB Scanpix
ET UNDERVERK: Kirken Hagia Sofia blir moské om ei uke. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har bestemt at Hagia Sofia skal bli moské. Det hjelper ikke at EU, FN, USA, paven, og hele den ortodokse kristenhet, protesterer. For det er noe av Erdogans poeng, at det skal protesteres. Sånn er det når landet står foran sin andre runde med økonomisk tilbakegang på to år. Da er få ting så attraktivt som å tilby folket er liten slåsskamp med omverdenen. Ytre fiender har det med å være velsignet samlende. Så, kjør moské.

DEMONSTRASJONER: et ble slåsskamp i Oslo sentrum da pro- og anti-erdogan-demonstranter barket sammen. Video/reporter: Jesper Nordahl Finsveen Vis mer

Da Hagia Sofia (Hellige Visdom på gresk) sto ferdig i år 537 var hun som et underverk. Hun var en arkitektonisk sensasjon med sitt enorme kirkerom, og mye større enn Peterskirken i Roma på den tida. Da keiser Justinian, som fikk kirken bygget, første gang gikk inn i den ferdige kirken, så skal han ha sagt følgende: «Salomo, jeg har overgått deg.» Han refererte til kong Davids sønn Salomo, som fikk bygget tempelet i Jerusalem. For Hagia Sofia, keiser Justinian, byen Konstantinopel - som byen da het - og Bysants, overgikk selveste Jerusalem i storhet. Og kanskje også i hellighet.

Da tsar Vladimir skulle velge religion for den første øst-slaviske statsdannelsen Kiev Russ på slutten av 900-tallet, så valgte han troen de hadde i Bysants. Det var angivelig etter at hans diplomater hadde reist Europa rund, og avlagt rapporter om åndelige og politiske forhold. Rapporten fra Hagia Sofia var sånn: «Vi visste ikke hvor vi var. I himmelen eller på jorda». Den russisk ortodokse kirka er i dag den klart største av de ortodokse kirkene. Og Hagia Sofia er dens moderkirke.

Den snart 1500 år gamle kirken har fulgt moten i sin lange levetid. Først var hun senter for en kristendom som i sin mystisisme overgikk den man fant i vest, i Roma. Åndeligheten som kildene beskriver fra Bysants var bokstavelig talt av en annen verden, og mennesker og omgangsformer var preget av at folk var forberedt på at dommedag ville komme i morgen.

Så ble Hagia Sofia selve scenen for kirkesplittelsen mellom øst-kirken og vest-kirken - det store skisma - i 1054. Det var da patriarken og paven lyste hverandre i bann, og Europa ble kulturelt og historisk delt på en måte som fortsatt i høy grad preger verdensdelen. Ett uttrykk for delingen og uforsonligheten var at Hagia Sofia ble plyndret av korsfarere fra vest tidlig på 1200-tallet. Et annet uttrykk er at også dagens Russland er en både utfordring og utfordrer for det moderne Europa. Hagia Sofia var sentral i alt.

Så ble Hagia Sofia moské da osmanene og sultan Mehmet ll inntok Konstantinopel i 1453, og de vakre mosaikkene av Maria og barnet, og apostlene, ble tildekket. Av blygsel, kan man tenke seg, for ikke å ville se det som nå utfoldet seg i kirkerommet. Men i virkeligheten så ble de tildekket fordi islam ikke tillater avbilding av mennesker i sine moskeer. I 1934 ble Hagia Sofia omgjort til museum, og mosaikkene som i 500 år hadde vært tildekket kunne igjen se lyset, fordi det moderne Tyrkias grunnlegger Mustafa Kemal Atatürk ville ha en moderne og sekulær stat. Og nå skal den gamle damen altså føres tilbake til det hun opprinnelig ikke var, nemlig moské. I en politisert aksjon, slik hun har opplevd så mange ganger tidligere.

President Erdogan sier at Hagia Sofia åpner som moské fredag 24. juli. Og selv om kirken ikke lenger vil være et museum, så vil den være åpen også utenom bønnetidene. Den øverste religiøse myndighet i Tyrkia gjorde det i går klart at de kristne ikonene og mosaikken ikke vil bli fjernet, men de vil bli tildekket av gardiner under bønn. Når det ikke er bønnetid, vil de være åpne for folk å se på. Det er også klart at Hagia Sofia vil være åpen for folk av alle trosretninger. Hvordan dette blir for turister når verden engang åpner opp igjen, vil bli en utfordring. For hver dag hele året - før coronaen traff oss - så har det vært lange køer av turister som vil se underet Hagia Sofia. Og inntil videre så er det ikke klarlagt hvilken trosretning «turister» tilhører.

Det som er klart er at Hagia Sofias konvertering handler om politikk. I ei tid med økonomisk tilstramming, så er den stadig mer autoritære Erdogans opplagte grep for å holde på populariteten, å ty til nasjonalisme og religion. Kirkens konvertering er populær i Tyrkia, selv om mange gjennomskuer de åpenbart populistiske sidene ved Erdogans grep. Og mon tro om ikke også vårherre - om han nå finnes, og er kristen eller muslim - gjennomskuer politikken i dagens Tyrkia?

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!