Kirkens ledere er blitt enige om å være uenige

Flertallet er for homofile prester. Men biskopene får bestemme selv.

Med 50 av 84 stemmer vedtok Kirkemøtet fredag 16. nov. Kirkerådets forslag i saken om ansettelse og vigsling i Den norske kirke av homofile som lever i partnerskap.

Vedtaket innebærer at Kirkemøtets vedtak i 1995 og 1997, som utelukker tilsetting av homofile som lever i partnerskap i kirkelige stillinger som krever vigsling, nå ikke lenger gjelder.

Men Kirkemøtet slår samtidig fast at det finnes en vel begrunnet uenighet i Den norske kirke i denne saken. Derfor ønsker møtet at Den norske kirke praktiserer en ordning der to syn gjøres gjeldende side om side. Det vil si at også mindretallets syn skal kunne gjøres gjeldende fordi det ”òg for framtida er kyrkjeleg grunngiving for ikkje å ordinere, vigsle, tilsetje eller gi tenestebrev til homofilt samlevande i partnarskap dersom biskop eller tilsetjingsorgan vurderer at det ikkje er i tråd med det som er kyrkja si lære og kyrkja sitt formål, og/eller av omsyn til aktuell(e) kyrkjelyd(ar).”

Hvordan skal Den norske kirke makte å leve ryddig med en slik ulik praksis fra bispedømme til bispedømme?

Kirkemøtet mener at det kan oppnås ved at biskopene er tydelige og forutsigbare i sin praksis ”når det gjeld å ordinere/vigsle og skrive ut tenestebrev til homofilt samlevande i partnarskap.”

Dette krever at biskopene blir enige om hvordan de skal handtere ulik praksis.

Kirkemøtet oppfordrer alle kirkelige organ som har noe med tilsettinger å gjøre, å være like tydelige og ”å finne gode og ryddige løysingar når ulike syn møtest i ei sak.”

Kommer et slikt vedtak til å fungere i praksis?

Den gode og saklige tonen i debatten på Kirkemøtet bar bud om en ny og sakligere fase i denne langvarige og krevende saken.

Det er grunn til å rose både Kirkemøtets saksforberedere – Kirkeråd og komité – for stor vilje til å fremme et vedtak som tar hensyn til begge parter.

Kirkerådets dyktige leder, Nils Tore Andersen, understreket i debatten at det nå er et faktisk flertall i Den norske kirkes ansvarlige organer som vil ansette og vigsle homofile.

Derfor må ingen begrense vedtaket til å gjelde Kirkemøtets votering. Men motstanderne av flertallsvedtaket både i og utenfor kirkens ansvarlige organer lar nok fortsatt høre fra seg. For det er kirkelederne som har blitt enige om å være uenige.

Det finnes nok dem som ikke kjenner seg bundet av en slik enighet.