UTLØSER STØTTE FOR ANDRE: Når medlemstallet i Den norske kirke går ned, blir kirken dyrere per medlem - noe som igjen utløser økt støtte til andre trossamfunn, og galopperende utgifter for kommunene. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix.
UTLØSER STØTTE FOR ANDRE: Når medlemstallet i Den norske kirke går ned, blir kirken dyrere per medlem - noe som igjen utløser økt støtte til andre trossamfunn, og galopperende utgifter for kommunene. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix.Vis mer

Dagbladets hovedleder

Kirkens manglende medlemstall gjør at andre casher inn. Det haster med å finne en bedre løsning.

Alle selger sine sjeler.

Meninger

Sjelelige anliggender skaper rasjonelle problemer i Kulturdepartementet. Lovverket for finansieringen av trosamfunn skal tilpasses en ny hverdag, med et skarpere skille mellom kirke og stat. Det haster med å legge om finansieringsordningene, som er foreldede og til dels paradoksale, men omleggingen byr på utfordringer som ikke har noen umiddelbar løsning.

Motsigelsene ligger innbakt i det eksisterende lovverket, der det både står at Den Norske Kirke, som «Norges folkekirke», skal understøttes av staten – og at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Samtidig som ingen troende eller ikke-troende skal oppleve at deres livssyn er mindre verdt enn andres, har kirken som majoritetsreligion og historisk aktør et ansvar blant annet for en stor mengde kulturminner som må anerkjennes. I dag løses dette ved at andre trossamfunn får like mye i støtte per medlem som kirken får. Det vil si at støtten til kirken, som inkluderer enorme vedlikeholdskostnader, i stor grad betalt av kommunene, deles på antall medlemmer – for å finne ut hvor mye hver av dem koster det offentlige. Deretter får de andre trossamfunnene samme sum i støtte for hvert medlem de selv har.

En uheldig konsekvens er at andre trossamfunn kan cashe inn på at antallet medlemmer i Den norske kirke er dalende. Jo færre medlemmer i kirken, jo dyrere blir hvert av dem for det offentlige, og jo større summer bringer dette i lommene på andre. Før helgen hadde Klassekampen et stort oppslag om de eskalerende økonomiske problemene dette medfører. For Oslos del har byråden regnet ut at utgiftene kan komme til å øke med 112 millioner frem til 2030 og lande på 362 millioner. Kommunepolitikerne er frustrert over mangelen på kontroll. Medlem av Stålsett-utvalget, Andreas Hompland, har kalt dagens ordning «absurd». I likhet med en rekke andre deltagere i debatten tviler han på om den kan overleve, men ingen har noe alternativ som løser alle utfordringer. Aktørene har sterke ønsker som umulig kan innfris samtidig.

Det haster med å få et bedre system på plass. Det er i denne sammenhengen viktig at båndene som gjør andre trossamfunn direkte avhengig av kirkens økonomi, oppløses. En skissert mulighet, som kan være god, er at støtten fra det offentlige suppleres med en medlemsavgift. Det finnes uansett mer enn én måte å opptre rettferdig på. En av dem må snart lokaliseres, for at det som synes å være rettferdighet overfor de troende ikke skal forbli en dyp urettferdighet overfor de som får regningen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook