BLOGGER MED REKLAME: For å avhjelpe på kroppspress tar Jussformidlingen til orde for at et forbud, eller i alle fall en regulering, på rabatter og rabattkoder også burde være til stede i lovgivningen om markedsføringen av kosmetiske inngrep, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
BLOGGER MED REKLAME: For å avhjelpe på kroppspress tar Jussformidlingen til orde for at et forbud, eller i alle fall en regulering, på rabatter og rabattkoder også burde være til stede i lovgivningen om markedsføringen av kosmetiske inngrep, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Kroppspress

Kirurgi på billigsalg

Bør markedsføring av kosmetiske inngrep reguleres? Vi i Jussformidlingen mener at særlig rabattkoder på kosmetiske inngrep enten bør forbys, eller i alle fall reguleres. Det er nemlig unge forbrukere slike rabattkoder rammer.

Meninger

På tirsdag ble det framlagt et forslag til etiske retningslinjer fra forbruker- og medietilsynet etter forespørsel fra Barne- og likestillingsministeren. Forslaget skal motarbeide kroppspress, og har sin bakgrunn i at flere unge opplever kroppspress.

Emilie Eggesvik.
Emilie Eggesvik. Vis mer

Retningslinjene som ble foreslått utgjør ikke en lovendring, men formålet med retningslinjene er at bransjen skal justere seg selv. Forslaget skal revideres den 16. oktober. Jussformidlingen er positiv til retningslinjer, men mener at lovgivningen om markedsføring også bør strammes inn.

I en rapport fra Press Redd Barna Ungdom fra 2018 forteller at 68 prosent av jenter og 52 prosent av gutter at de ønsker å endre sitt eget utseende. I samme rapport ble både sosiale medier og reklame trukket fram som sannsynlige årsaker til presset. Reklame gjennom sosiale medier vil derfor ha en stor potensiell påvirkningskraft.

I mars kom det etter en debatt på NRK fram at flere influensere (personer med stor påvirkningskraft på sosiale medier) reklamerer for kosmetiske inngrep og at de i denne sammenheng gir rabattkoder til sine følgere. Oppskriften på kosmetiske inngrep ligger dermed lett tilgjengelig på sosiale medier til en redusert pris.

Det stilles visse lovmessige krav til markedsføringen av kosmetiske inngrep. Poenget med lovgivningen er at reklamen skal gi et saklig og forsvarlig bilde av inngrepet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den hyppige og omfattende bruken av rabattkoder, som en del av denne markedsføringen, kan undergrave lovgivningen på området. Den profesjonelle aktøren, klinikken, overlater nemlig deler av markedsføringen til unge influensere. Disse kan vanskelig holde seg saklig og forsvarlig ettersom man ønsker å selge inngrep på vegne av klinikken og ikke har den rette fagkunnskapen.

Rabattkoder på eksempelvis klær, treningsutstyr og kosmetikk er også svært utbredt blant influensere. Når rabattkoder på både kosmetiske inngrep og forbruksvarer legges ut på samme blogg eller instagramprofil, likestiller dette langvarige medisinske inngrep med kortvarige forbrukerkjøp og normaliserer og trivialiserer slike alvorlige inngrep. Dette er svært uheldig, da kosmetiske inngrep er underlagt strengere lovgivning enn vanlige forbrukervarer.

Krav til reklame for kosmetiske inngrep og legemidler er regulert tilnærmet likt i lovene. Reseptfrie legemidler har i tillegg en bestemmelse som fastslår at rabatter ikke skal fremme tilfeldige kjøp. For de fleste er det likevel utenkelig å forestille seg at en YouTuber, for eksempel, har adgang til å gi 20 prosent rabatt på Paracet.

Jussformidlingen mener dermed at siden rabatter har restriksjoner i andre mindre alvorlige deler av helselovgivningen burde kosmetiske inngrep få samme restriksjon.

På andre rettsområder er det gitt totalforbud mot rabatt. I lovgivningen om alkohol er det, som en del av markedsføringsforbudet, ikke lov til å gi tilbud på rabatt.

Formålet bak den strenge reguleringen av reklame for alkohol er å ivareta folkehelsen. Kosmetiske inngrep har derimot ikke samme regulering, selv om dette kan ha en permanent effekt på utseende, i tillegg til at det kan ha en langvarig effekt på den psykiske helsen. Formålet om å ivareta folkehelsen gjelder i like stor grad ved kosmetiske inngrep.

Til sammenlikning er konsekvensene av alkohol først og fremst av en mer midlertidig karakter. Det kan dermed problematiseres at permanente kosmetiske inngrep har svakere vern i markedsføringen enn det alkohol har.

For å avhjelpe på kroppspress tar Jussformidlingen til orde for at et forbud, eller i alle fall en regulering, på rabatter og rabattkoder også burde være til stede i lovgivningen om markedsføringen av kosmetiske inngrep. Tilsvarende reguleringer eksisterer allerede med sammenliknbare tjenester som legemidler og alkohol.

Selv om forslaget til forbruker- og medietilsynets etiske retningslinjer til bransjen ikke er en lovendring bør det også vurderes om et rabattforbud ordrett skal tas inn. Et forbud vil muligens også lette på kroppspresset som mange føler på. Rabattkoder kan normalisere og trivialisere kosmetiske inngrep.