KOS: Det tryggeste er å satse på en karriere som standupkomiker, skriver vår helgekommentator Knut Nærum. Illustrasjon: Flu Hartberg.
KOS: Det tryggeste er å satse på en karriere som standupkomiker, skriver vår helgekommentator Knut Nærum. Illustrasjon: Flu Hartberg.Vis mer

Kjæleøkonomien

SPOILER ALERT: Vi kommer neppe til å betale for klemmer, men våre barn vil gjøre det.

Meninger

Fremtiden! Vi er alle spente på hva den vil romme. Derfor har jeg tatt på meg å utløse spenningen og fortelle hvordan det kommer til å bli.

Men først: Samtiden.

Mange tjenester som våre foreldre selv tok seg av, betaler vi andre for: å vaske, passe barn, bygge hus, male, lage mat, lage kaffe, vaske bil, preparere ski og skifte dekk på sykkel.

Samtidig gjør vi selv mye arbeid som vi før betalte andre for: i bank, post, foto, reisebyrå og - stadig oftere - i kassa i butikker.

Vi jobber like mye, men det har vært en tydelig dreining fra fysisk arbeid til kontorarbeid. Ikke for at vi har valgt. Selv om DnBs konserndirektør for personmarked tror det: «- Det skjer en dramatisk endring i kundenes adferd som vi ser at forsterker seg fremover.» Som om bankkundene har blitt spurt om de vil ha færre filialer og svart ja. Overgangen fra snekring til tasting skyldes tekniske, økonomiske og politiske endringer.

Denne overgangen betyr også at vi utfører stadig mer ulønnet arbeid, mens vi betaler for arbeid som før var gratis. Dette kommer til å skje:

Jobber i fysisk produksjon vil fortsatt flyttes fra vesten til Kina og Asia, der folk jobber billigere. Denne utviklingen vil fortsette til roboter, som er notorisk dårlige i lønnsforhandlinger, kan gjøre samme jobb like billig i Vesten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Funksjonærene kommer til å miste jobben etter hvert som vi gjør den for dem, gratis.

Så hva skal våre barnebarn arbeide med? Hvis du, mitt ennå ikke eksisterende barnebarn, ikke vil erstattes av en robot eller utlending: unngå fysisk arbeid, og skaff deg en jobb som bare kan gjøres her, gjerne en som krever at du kan mye norsk.

Kort sagt: Det tryggeste vil være å satse på en karriere som standupkomiker eller krimforfatter, men også der fins det grenser for etterspørsel.

Undersøkelser i vår tid viser at svært mange barn ønsker å bli kjendis. I realiteten: Stadig flere mennesker vil bli berømte, men bare noen få av dem vil kunne leve av det.

Det er overveiende sannsynlig at ingen kommer til å betale deg for å blogge. Og ingen kommer heller til å lønne deg for å vite mye om serier. Da bortsett fra den sosiale gevinsten: Alle lurer selvfølgelig på hva du syns.

I framtida vil det private næringslivet vil ha erstattet flest mulig nordmenn med utlendinger, både i Norge og utlandet. Nordmenn kommer til å jobbe i det offentlige, som private konsulenter for det offentlige, som terapeuter og rådgivere og strateger og markedsførere og veiledere. Dessuten må noen lære opp de som underviser andre i å skrive jobbsøknader.

Samtidig vil det bli stadig mer oppfinnsomhet på servicemarkedet. Skal du ha verdi som arbeidstaker, må du gjøre noe maskiner ikke kan. Mennesket må dyrke sin spisskompetanse: Vi kan lytte, vi kan reagere og tilpasse det vi sier og gjør, vi kan annamme en stemning, vi har følsomme fingertupper, og vi har myk hud. Vi trives med folk. Forutsatt at folk har det materielt ålreit, vil de fleste velge at noen stryker dem over nakken, hvis det står mellom det og mer penger.

Folk kommer til å betale for kos. Det har allerede begynt. For hva er terapi- og spabehandling annet enn et svar på vårt behov for å bli hørt og tatt på, kort sagt behandlet som om noen var glad i oss? Den taktile opplevelsen er allerede en trend. Band holder konserter hjemme hos folk. Mennesker samles og hører på et album sammen. Deichmanske bibliotek tilbyr høytlesing.

I framtida vil folk betale for å spise med «en familie» og bli behandlet som et medlem. Folk vil betale for å bli lest høyt for, for å bli lysket og å få dyna stappet innunder seg når de skal sove.

De vil betale for å fortelle hvordan de har det og bli lyttet til av en som har slått av mobilen, en som ikke går fram og tilbake og holder på med noe annet. Dette vil ikke være en utdannet terapeut, det vil være en som kan slå av mobilen og som kan se kunden i øynene og si «mhm».

Foreldre vil betale for at deres barn får kvalifiserte lekekamerater med gode holdninger. På lengre sikt vil barn betale hverandre for å leke.

Mennesker kommer til å føle seg ensomme og være disponert for å betale for fysisk nærhet. I framtida vil folk betale for å bli omfavnet og klemt. Det vil også bli stadig vanskeligere å skille mellom prostitusjon og annet arbeid.

Myndighetene vil oppfordre flyktninger med godkjent opphold i Norge til å livnære seg i kjæleøkonomien. De fleste som arbeider på dette feltet vil ha lav lønn, jobbe selvstendig og være uorganisert.

Kanskje vil vi da være nær det punktet i vårt samfunns utvikling at penger ikke lenger virker. Når mennesker er blitt redusert til forbrukere og ingen lenger har en lønn de kan leve av, har penger mistet sin funksjon. På det tidspunktet vil vi vi begynne å klemme hverandre gratis igjen. Ingen vil få lønn, vi kommer bare til å fortsette å lage de tingene folk trenger og tilby de tjenestene folk vil ha, uten at noen egentlig skjønner hvorfor.