Jeg lyver. Jeg lyver til meg selv og alle rundt meg. Artikkelen i Dagbladet fikk meg endelig til å innse det. JEG LYVER!

Jeg er bekymret. Jeg er bekymret for alle barna som legger seg hver kveld i frykt. Frykt for krig, død og elendighet. Frykt for å miste sine foreldre. Frykt for å aldri få oppleve fred. Man skulle tro at når de endelig kommer til Norge, ett land med overflod av goder og et sted med fred, skulle frykten forsvinne, men der tar vi feil.

VI TAR FEIL! For du er redd for å miste din egen følelse av fred. Du er redd for familien. Du er bekymret for dine barns framtid.

Jøss, tenker jeg. Tror du ikke alle de millionene av flyktningene i verden er det? Tenker du ikke på familier som selger ALT de har for å komme hit. NEI, du sier du tenker på hele Norge, men du tenker på deg selv. Du er redd for å måtte ofre litt. Kanskje du må ofre litt, men jeg personlig, som en 16 år gammel jente, har ikke hatt noe problem med å ofre litt - siden jeg selv vet at både du og jeg har nok til å ofre litt av det vi har. Jeg skjønner det bare ikke.

Jeg har vanskelig for å se at du tenker på andre enn deg selv og din familie i dine utsagn. Du er bekymret for framtida. Derfor velger du som en offentlig person med stor påvirkningskraft å uttale deg og si at Norge ikke lenger vil være trygt. Bullshit ...