Kjær lengter etter døden

«Landskap 2001» heter Anders Kjærs utstilling i Oslo. Den handler om døden. - Jeg trekkes mellom sterk dødslengsel og voldsom livsappetitt. Døden er mer naturlig enn livet, sier kunstneren.

Kjærs høstsonate

Anders Kjær (60) er vel vitende om at han statistisk sett har gjort unna tre fjerdedeler av sin tilmålte tid på jorda - og vel så det. I et kosmisk perspektiv er et menneskeliv bare et lite blaff, mens døden - det store intet - omgir det på begge sider. I uendelighet. Det er noe av Kjærs filosofi bak de store landskapsmaleriene som nå er utstilt i Galleri Brandstrup i Oslo.

Dødslengsel

- For å kunne formidle døden og dødslengselen, det store intet, har jeg valgt å fokusere på det uberørte landskap. Humanismen fortrenger døden, vi har et unaturlig og hysterisk forhold til døden. Vi fortrenger den, sier Kjær, som på ingen måte har mistet livsgnisten.

Han ønsker å la de nonfigurative landskapsbildene fange blikket og gi oss en meditativ opplevelse, en fornemmelse av døden som noe positivt.

At vi tør å kjenne på dødsdriften, lengselen etter å legge inn årene som vi alle bærer på. Innerst inne.

- Jeg har lest mye om buddhistene og deres forhold til døden, eller nirvana, rettere sagt. Jeg har alltid vært opptatt av døden, men den blir på en måte tydeligere jo eldre man blir.

Skrapt - ikke malt

Utstillingen «Landskap 2001» er ikke malerier i ordets egentlige forstand. De store bildeflatene består av lag på lag med maling som er tørket og skrapt bort. Dette har han gjentatt 20- 30 ganger, og i denne arkeologiske prosessen skapes motivet.

- Bildene er ikke malt, de er skrapt. De er både enkle og komplekse på samme tid. Jeg er ofte «helt i tåka» når jeg jobber, men jeg ser med en gang når bildet er ferdig.

Kjær beskriver seg som en gjest i naturen. Bildene har han gitt navn som «Novemberjord», «Tidlig vår» og «Vintermark». Hvis de oppnår kontakt med seeren, vibrerer de.

Utstillingen inneholder også et knippe landskapsfotografier. De er potensert etter sandwichmetoden: To nesten like dias er lagt oppå hverandre.

Bulimisk samfunn

Kjær har helt siden 70-tallet vært en tydelig stemme i norsk kunst- og samfunnsliv. Han har alltid hatt et politisk engasjement. Askesen i bildene viser også dette.

- Det ligger dessuten et politisk opprør i bildene, et opprør mot materialismen og det bulimiske samfunnet som er så åndsforlatt. Vi er så forspiste, har hytte på Hafjell med 27 toaletter, men ikke én Bill Evans-plate. Eller fem Mercedeser i åsen, men ikke én bok.

Han hevder at den kulturelle fattigdommen ikke bare rammer rikinger, men også folk flest. Vi har mye penger, men lite ånd. Kjær vil ikke at vi skal avgi et fattigdomsløfte, men leve et sted mellom klostermunkenes antimaterialisme og dagens overflod.

DET STORE INTET: Kunstneren Anders Kjær har latt seg inspirere av døden. - Uberørt natur er symbol på det store intet. Jeg ønsker å si noe om døden, men på en positiv måte, sier Kjær.
MEDITATIVT: Kjær ønsker at bildene skal gi en positiv, meditativ opplevelse.