Kjære Ayaan Hirsi Ali

På ettårsdagen for drapet på THEO VAN GOGH trykket Dagbladet et brev fra Ayaan Hirsi Ali, som skrev manuset til van Goghs omstridte film «Submission». Her svarer den norske studenten Nazila Jordan.

Det er et vakkert brev du har forfattet til din avdøde venn Theo van Gogh. Jeg er inneforstått med at du ikke snakker eller leser norsk, men siden det åpne brevet nå en gang er trykket i Norge også (Dagbladet, 02.11), skriver jeg til deg i du-form. Brevet ditt er fullt av vrengebilder, og det gjør meg trist å se at en talentfull kvinne ser verden slik. Du skriver at før islam kom til Nederland var det utenkelig at noen der ville drept Theo for hans ord. Det virker som du tror at det å drepe noen for deres meninger har sin direkte årsak i islam. Alle de som er drept i kristendommens navn, ville det tatt for lang tid å ramse opp, spesielt hvis vi starter med den kanskje mest hektiske tiden for kristne fanatikere i Europa; middelalderen. Vi har mange eksempler i resten av verden også. For eksempel klassikeren: palestinere i Gaza som blir drept, torturert eller trakassert av jøder og hevder at deres rett er uttalt i en gammel og viktig bok. Og alle palestinerne som gjør det samme med jødene, og hevder at deres rett er uttalt i en annen gammel og viktig bok. India i 1947 var neppe noe vakkert syn det heller. Litt forenklet, så danset hinduer og muslimer heftige krigsdanser og trodde at det de gjorde kunne rettferdiggjøres i religionens navn. I Nord-Irland demoniserer fortsatt katolikkene og protestantene hverandre.Man kunne blitt ateist av mindre. Hadde ikke vært for at også fanatiske ateister har blod på hendene. I det kommunistiske Sovjet var det en grov forbrytelse å tro på Gud eller praktisere religion.

KJÆRE AYAAN, du trekker spesielt fram fire reaksjoner på drapet på din venn når du skuer tilbake. Du gjør indirekte narr av dem og sier at de som fremmet disse reaksjonene ytret forståelse for gjerningsmannens motiver. Først det du kaller kvasi-psykologisk. Drapsmannens mor hadde akkurat dødd, det ble hevdet at det var grunnen til at han mistet kontrollen. Du ser ut til å tro at man derfor mener det å drepe noen er en akseptabel form for sorgbearbeidelse. Det er en merkelig slutning å trekke. Aksept trenger ikke å ha noe med innsikt å gjøre, eller vica verca. Bare fordi man klarer å se et menneske, hele mennesket og ikke bare religionen deres, betyr ikke det at man går god for valgene deres. I stedet har ønsket om innsikt i hvem drapsmannen var med medmenneskelighet å gjøre. Det er noe vi har for lite av her i verden, og jeg tør påstå at det er blant annet derfor din venn Theo og du har opplevd trusler og nedverdigelser. Enkelte har trodd at hvis de ser hvilke erfaringer stemmene deres kommer fra, så går de god for meningene deres. Det er ikke tilfellet.

DERNEST KOMMER det du kaller fattigdomkomplekset. Drapsmannen skal ha vært fattig, underlegen, diskriminert og uten noen framtid. Du skriver: «Som en logisk konsekvens faller han altså i hendene på jihadister», og lar det bli med det. Det virker som om du gjør narr av dette resonnementet. Hvorfor det? Når ordinære muslimske grupperinger ikke fanger opp de fattige, underlegne, diskriminerte guttene uten noen framtid, når skolene ikke gjør det, når foreldrene ikke gjør det, når det såkalte systemet ikke gjør det - så sier det seg selv at de har lettere for å bli fanget opp av jihadistene. Alle trenger noe å leve for. Det er de som ikke ser noen framtid for seg selv som sprenger seg selv i lufta. Det er en kjensgjerning at ungdommer som blir plukket opp av nynazistiske grupperinger er unge som har falt gjennom det såkalte sikkerhetsnettet i samfunnet. Hvorfor skulle jihadistenes rekrutter være annerledes? Hva er forskjellen med en jihadist - slik ordet brukes i Vesten i dag - og en nynazist? Begge tror de har en overordnet sak å kjempe for, en det er verdt å dø og drepe for. Begge har et menneskesyn og et virkelighetssyn fylt med frykt for at «det skitne» eller «det uekte» skal fortrenge «det gode». «Det gode» er her, selvsagt, deres egen sak - den de kjemper for.

SÅ FØLGER «om-så-tesen»: «Om van Gogh bare hadde vært mer forsiktig med sine uttalelser, så... Om han bare ikke hadde brukt g-ordet, «geitepuler», så hadde han fremdeles vært i live». Det er neppe slik at ett utsagn eller én handling fra van Gogh seinere skal ha utløst drapet. De som hevder dette har feiget ut, og antydningsvis lagt en del av ansvaret for det som skjedde på din venn. Noe som høres urimelig ut. Det må sies: van Gogh ba aldri om å bli drept. Han ba indirekte om reaksjoner, ja, gjerne av like provokativ art som «Submission». Men det er et langt sprang mellom å lage en kortfilm og begå et drap. De som har benyttet seg at «om-så-tesen» som forklaringsfaktor for drapet, har gjort din venn urett.

DU SKRIVER AT påfallende mange i Nederland trodde at drapsmannen var en forstyrret einstøing uten tilknytning til Islam. Samtidig påpeker du at han tilhører en islamsk terrorist gruppe på 50 til 100 unge menn som den nasjonale etterretningstjenesten holder under permanent overvåkning. Til dét vil jeg si: det er farlig når forstyrrede einstøinger finner hverandre. Plutselig finner de noen å nære av, noen de kan støtte seg til og noen som overbeviser dem til å tro at det snevre virkelighetssynet deres er ekte. Men at denne gruppen finnes, beviser ikke at handlingen til drapsmannen hadde årsakssammenheng med islam. Det beviser derimot at islam kan brukes til så mangt: også å rettferdiggjøre et drap. Vi kan spørre: hvorfor fanget ikke andre grupper opp drapsmannen? Hvor var de gode muslimene? Hvor var resten av samfunnet? For hver unge mann, eller kvinne, som rekrutteres av slike grupper har vi som samfunn, som helhet, sviktet.

TIL SLUTT anfører du sitater fra drapsmannen som han framførte på rettssakens siste dag. Sitatene skal kanskje framstå som beviser på din påstand om at kjernen i islam er uforenelig med vestlige frihetstanker. Drapsmannen hevder han handlet ut i fra overbevisning, at van Gogh var vantro og at han selv ville gjort det samme igjen om han slipper fri. Vi kan ikke kimse av drapsmannens egne rasjonaliseringer av sin handling. Men beviser er de neppe. De er derimot nyttige i analysen av hva det er ved deler av islam som gjør den attraktiv for terrorister som ham. Folk burde lese det, slik at de vet hvilke forestillinger de har med å gjøre. Muslimer især burde gjør seg kjent med det han sier, ellers står de maktesløse overfor dem som bruker islam som drapsvåpen. De kan ikke tillate seg selv å være tafatte i møte med slike utsagn, eller defensive, selvmedlidende eller fornekte at drapsmannens tolkninger er mulige ut ifra det som står i Koranen. I sure 3 vers 7 står det: «Han har åpenbart deg skriften. Det finnes skriftsteder som er klare og utvetydige, som er Bokens ryggrad, og andre som må fortolkes i samklang med disse. De, hvis hjerter er på vidvanke, fester seg ved dem som kan tolkes, idet de søker anstøtssteiner og begjærer deres endelige tolkning. Men ingen kjenner denne deres fortolkning unntatt Gud. De som er fast forankret i viten, sier: ,Vi tror på det! Alt er fra Herren!, Men ingen lar seg formane unntatt de som har hjertets forstand.»Deretter må muslimene aktivt promotere «hjertes forstand» med positivt fortegn. For selv om vi som samfunn har sviktet når enkeltpersoner eller grupper tyr til kriminelle uttrykk for sin overbevisning er det bare muslimene selv som kan gjenerobre sin religion.

KJÆRE AYAAN, du har mistet en venn. Sorgen etter ham gir forståelig nok gjenklang i hode og hjerte. Men for å sørge for at utviklingen herfra går i riktig retning, nemlig framover, er det ødeleggende om hjertet brenner hvis ikke hodet samtidig er klart.