Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: De minstes behov

Kjære Erna, la oss gi barna det de trenger!

Jeg ønsker å fortelle deg hvordan bemanningsnormen i barnehagene er i virkeligheten, basert på fortellinger fra ansatte fra hele Norge.

TRANGE RAMMER: Under de rammene barnehagesektoren drives på nå, kan det ikke garanteres at barn får det tilpassede tilbudet de trenger og har krav på, skriver kronikkforfatteren. Her er Erna Solberg på besøk i en barnehage på Torshov i Oslo, for tre år siden. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
TRANGE RAMMER: Under de rammene barnehagesektoren drives på nå, kan det ikke garanteres at barn får det tilpassede tilbudet de trenger og har krav på, skriver kronikkforfatteren. Her er Erna Solberg på besøk i en barnehage på Torshov i Oslo, for tre år siden. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Utdanningsnytt skriver 6. november om et intervju med Erna Solberg på Landsmøtet til Utdanningsforbundet, der hun ble spurt om det er planer om å øke bemanning i barnehagene.

Hun svarer at det ikke er planer for opptrapping av normen og påpeker at det er kommunens og eierens ansvar å bemanne på en forsvarlig måte. Solberg mener at det skal være fleksibilitet i systemet for å sette inn innsatsen der det trengs mest.

Kjære statsminister, jeg ønsker å fortelle deg hvordan bemanningsnormen er i virkeligheten, basert på fortellinger fra barnehageansatte fra hele Norge: fra styrere, barnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere, medarbeidere og vikarer fra store byer og små bygder.

Det er sant som du sier at eiere har ansvar for å bemanne på en forsvarlig måte, men realiteten er at det er svært mange barnehager som ikke får vikar før slutten av arbeidsgiverperioden.

Barnehagene har ikke midler til å være fleksible. Når faste ansatte ikke kan erstattes ved kortvarig sykdom, i hvilken grad er bemanningen da forsvarlig? Og hvis det ikke er midler til vikarer, i hvilken grad vil en barnehage kunne innfri behov om tettere bemanning, for eksempel på grunn av behov hos barn som ikke har vedtak om spesialpedagogisk hjelp?

Mange av fortellingene som vi har fått inn gjennom Barnehageopprørets kampanjer #faktisk og #egentlig, kommer fra dager uten sykdom eller annet fravær.

Ansatte opplever at vaktsystemet, lange åpningstider, fagutvikling, møtevirksomhet eller andre aktiviteter som tar ansatte vekk fra avdelingene, fører til en svekket bemanning på avdelingen.

Det er ikke unormalt at en barnehage i en pendlerkommune har fulle grupper fra kl. 8.00 til 16.30. I dette tidsrommet er det bare få timer med alle ansatte til stede, for det sier seg selv at møter, fagutvikling og oppfølging av rutiner også skal skje innenfor denne tidsrammen.

Hvordan mener du at tilbudet garanterer tidlig innsats for landets mest sårbare innbyggere?

Det skrives om barnehager som bruker vikarer fra første dag, men at dette har som konsekvens at barna blir utsatt for mange ulike mennesker i løpet av kort tid. Det er klart at vikarer er viktige og gode å ha, men hva utsetter vi barna for, i fasen der barna i aller størst grad har behov for forutsigbarhet, tilknytning og trygghet?

Tenk deg Erna, at du er to år og våkner ved siden av en fremmed hver uke? At du om morgenen ikke vet hvem som serverer maten din, skifter din bleie eller kler på deg?

Statsministeren sier til slutt at man (kommuner og andre eiere) skal sørge for at det er nok ansatte til stede for at det ikke oppstår vanskelige situasjoner. Kjære Erna, sektoren står i vanskelige situasjoner hver dag. Det er store utfordringer med tanke på hyppig og langt sykefravær i de fleste barnehager. Budsjettet brukes på lønn og drift, og mange barnehager har fullstendig kjøpestopp for å kunne drives videre.

Er det dette du mener er kvalitet, det første steget i utdanningsløpet, og tidlig innsats i de åra der mennesket formes mest?

Det er spesielt i de første åra i livet at grunnlaget for det videre liv dannes. Det er nettopp i disse åra at barna skal føle seg sett, hørt, forstått, elsket, veiledet og tatt vare på.

Det er i disse åra vi bistår barna i å lære om egne følelser, om andres følelser, om hvordan vi ønsker å være med hverandre og hvordan vi tar vare på oss selv og andre. Det er i barnehagen vi skal bistå familier som sliter, støtte barn som ikke har det bra hjemme, og prøve å forebygge utenforskap i samfunnet. Hvem er det som er der for alle de små individene som trenger ei hånd, en klem, trøst, bistand og støtte?

Statsministeren sier at hun skal jobbe for å innfri pedagognormen. Det er et viktig tiltak for å øke kvaliteten i barnehagen, og 50 prosent pedagogdekning vil være et kvalitetsløft. Men det må mer til for å kunne gi barna tilbudet de har krav på.

For hvem fanger opp barnas utfordringer når pedagogene planlegger arbeidet? Hvem leser bok etter bok etter bok når medarbeideren er på kurs? Hvem organiserer dagen når styrer er på møte? Hvem er det som bistår barna i å danne vennskap, når barn- og ungdomsmedarbeidere planlegger aktiviteter?

Hvem blir igjen når avdelingen har møte for å utveksle nødvendig informasjon og lager planer som støtter barns utvikling? Hvem er det trygge ladepunktet for barna når det er møte med barnevernet, for å snakke om barnet som ikke har trygge rammer hjemme? Hvem er det som er en drøftingspartner når styrer er opptatt med administrative oppgaver?

Satsing på flere pedagoger er viktig og uunnværlig for å oppnå intensjonene i rammeplanen. Det samme er prioriteringer som gir pedagoger og andre barnehageansatte muligheter til å dekke barnas grunnleggende behov for omsorg og trygghet.

Under de rammene barnehagesektoren drives på nå, kan det ikke garanteres at barn får det tilpassede tilbudet de trenger og har krav på. Kjære statsminister – gi oss muligheten til å kunne gjøre en god jobb for de minste innbyggere i samfunnet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media