I en lagerbygning sitter hundrevis av barn innesperret, mange bak nettinggjerder, noen kun ett eller to år gamle. Barn gråter og roper på mamma og pappa, mens de ansatte har fått beskjed om ikke å trøste barna.

Nei, det er ikke starten på en dystopisk framtidsroman. Det er øyenvitneskildringer, fra folk som de siste ukene skal ha besøkt interneringsleirene for barn ved den meksikanske grensen i Texas.

Det disse vitnesbyrdene avslører, må bli stoppet. Det må også den norske regjeringen bidra til. Nå må statsminister Erna Solberg si klart fra til Trump.

Mens bildene fra USA vekker oppsikt både i og utenfor landet, er jeg her på komitéreise med utenrikskomiteen på Stortinget. Det er vanskelig å forstå at det samme landet som tar imot oss på en så vennlig og åpen måte, også er landet til Donald Trump, og at på samme kontinent som jeg befinner meg, blir barn nå tatt fra foreldrene sine og satt i interneringsleirer.

Ett barnebilde har blitt ikonisk over natten. En toåring gråter fortvilet og strekker armene opp mot mammaen sin. Moren måtte sette ned barnet mens hun ble kroppsvisitert av amerikanske grensevakter. Fotografen sier at idet han tok bildet, forsto han noe moren ennå ikke visste: At hun og barnet sannsynligvis ville bli tatt fra henne kort tid etterpå.

Moren hadde fortalt at hun var flyktet fra Guatemala, fra et område hardt rammet av gjengvold. Hun var redd for sitt eget og datterens liv, og la ut på en farefull ferd for å få dem i sikkerhet.

Melania Trump med sjelden uttalelse: - Jeg hater å se det

Også et lydopptak fra en av leirene av gråtende barn som skal ha blitt tatt fra foreldrene sine og roper på mamma og pappa har rystet USA. I dagens polariserte USA dukker det raskt opp påstander om «fake news» og det er vanskelig å få bekreftet hva som er fakta.

Det som likevel er hevet over enhver tvil, er at siden Trump-administrasjonen innførte «nulltoleransepolitikken» for folk som tar seg over grensa ulovlig, har barn og foreldre blitt skilt og internert.

Amerikanske myndigheter skal siden 6. april ha tatt over 2000 barn fra foreldrene sine. Noen foreldre forteller at de fikk vite at barna skulle få et bad, eller ble tatt til side, og da de kom tilbake var barna borte. Barna er i alle aldrer, helt ned til spedbarnsalder.

I sentrene de blir sendt til, er det lav bemanning. De minste barna skal i mange tilfeller være avhengig av at eldre barn de ikke kjenner, og som ofte selv er livredde og traumatiserte, tar seg av dem, trøster dem og skifter bleier på dem. I disse leirene er de nå blitt holdt i flere dager.

Alle som har kjent små barn vet hvilket behov de har for trøst og trygghet. Det er ikke uvanlig at de gråter sårt, og lengter etter mammaen eller pappaen sin. Det som er uvanlig, og som er fullstendig uakseptabelt, er at det er USA, ved Donald Trumps administrasjon, som er årsaken til fortvilelsen, og staten som nekter dem trøst.

Ungene blir sperret inne, først forvirrede, noen etter hvert paniske, med ukjente og uniformerte mennesker på alle kanter. Bare i dag kan vi regne med at 30–40 barn har blitt utsatt for det samme.

Eksperter advarer mot skadene barna blir påført, traumer som ikke vil kunne la seg reparere. Professor i barnepsykologi Willy-Tore Mørch kaller dette «barnemishandling satt i system av den amerikanske stat». Den amerikanske barnelegeforeningen sier det samme, og advarer mot uopprettelig skade på barna.

Trump har, i tillegg til å ha forsøkt å lyve seg bort fra sitt ansvar for denne inhumane politikken, begrunnet den i de nye nulltoleransereglene mot migranter. Han påstår dette er nødvendig for å få slutt på ulovlig innvandring og å sende et signal.

En talskvinne for amerikanske grensemyndigheter har sagt at «vi har ikke luksusen det innebærer å late som om alle individer som kommer til dette landet som en familie faktisk er en familie».

Alle blir altså straffet fordi noen kan ha bløffet med identiteten sin. Myndighetene har ikke klart å gjøre rede for hvor stort omfanget er av menneskesmugling. Det er underordnet. Straffen er kollektiv. Migranter kan og skal – uavhengig av intensjon og familierelasjon – skilles fra barna de reiser med.

Videre har ikke grensemyndighetene et system for å registrere barn og foreldre, en plan for at de skal få holde kontakten mens de er fra hverandre, eller for hvordan og når de skal gjenforenes.

Det Trump gjør er ulovlig etter både nasjonal og internasjonal lov. Amerikanske jurister hevder at Trumps administrasjon bryter amerikansk lov om rettferdig rettergang, de utsetter familiene for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Det er også et brudd med retten til å søke asyl, og selvfølgelig et brudd på de universelle rettighetene alle mennesker har, og på barns rettigheter.

Det er dehumaniserende, ulovlig og ikke et fritt demokrati verdig. Det vi ser er statlig, organisert traumatisering av barn. Og barna påføres lidelse som middel til et mål, i et nedrig forsøk på å få færre til å søke asyl.

Heldigvis ser vi at verden reagerer. På sosiale medier spres nå underskriftskampanjer og innsamling til rettshjelp for familiene som er blitt tvangsseparert. Folk finner seg ikke i det. Også blant amerikanerne er det mye motstand. Mange har tatt turen sørover for å demonstrere. I det demokratiske partiet har mange vært kritiske, og også i det republikanske partiet er det nå stadig flere stemmer som tar til motmæle.

Det må Norge også gjøre. I går fikk utenriksministeren spørsmål om hvordan Norge reagerer på denne praksisen. Hun svarer at «dette er noe vi ikke ville gjort i Norge».

Det er for svakt. Og for å være ærlig, ikke et svar på utfordringen SV kom med. Det vi ber om, er at når USA nå bryter menneskerettigheter, sitt eget lands lover, og med viten og vilje traumatiserer små barn som ikke har skyld i situasjonen de er satt i, må Norge reagere. Det gjelder både utenriksministeren, og statsminister Erna Solberg som selv har møtt Trump for bare få måneder siden.

USA er Norges samarbeidspartner og allierte. Tidligere i år fikk Erna Solbergs USA-besøk overskrifter i amerikanske medier. Etter møtet var den amerikanske presidenten imponert over Norge, og Erna skrøt av den gode tonen hun hadde fått med president Trump, og Norges vennskap med USA.

Så, kjære Erna: I Norge kan vi ikke stå og se på at dette skjer. Venner lar ikke venner sette barn i bur. Vi må kreve at det blir stoppet nå.

Norge må si kraftfullt fra om at ungene må få være sammen med foreldrene sine, og at USA må behandle migranter og flyktninger som det de er – mennesker.

Måten Trump behandler papirløse immigranter på minner om Europa. I 2018

Kommentar