DE ELDRE TAPER:  Det er to vinnere her: de private som har tilgang på forutsigbar inntekt fra kommunen, og kommunen som slipper det administrative ansvaret og lønnsutgifter. Alle vi andre er taperne, skriver tidligere pleieassistent Merete Pettersen.
DE ELDRE TAPER: Det er to vinnere her: de private som har tilgang på forutsigbar inntekt fra kommunen, og kommunen som slipper det administrative ansvaret og lønnsutgifter. Alle vi andre er taperne, skriver tidligere pleieassistent Merete Pettersen.Vis mer

Kjære Fabian og Stian

Jeg er ikke politiker, så mitt språk er et annet enn deres, men jeg sier det rett ut: Jeg tror ikke dere har kontroll på eldreomsorgen.

Meninger

Kjære Fabian og Stian.

Jeg henvender meg til dere fordi jeg er fortvilet, jeg er lei meg og jeg er sint. Jeg har jobbet ved et kommersielt sykehjem i vel et år som tilkallingsvikar, og jeg lurer på: Har dere kontroll? Som de øverste ansvarlige i Oslo kommune, og som to av mange på borgerlig side som ivrer for privatisering av helse- og omsorgstjenester: På hvilken måte sikrer dere kvaliteten på tjenester som kommunen finansierer gjennom driftstilskudd til private foretak? Private foretak som gjennom sin forretningsmodell plikter å levere tjenestene i henhold til gjeldende lovverk? Har dere kontroll? For når alt kommer til alt så er det dere som sitter med det moralske og juridiske ansvaret.

Jeg har nettopp sluttet å jobbe på et sykehjem drevet av det kommersielle selskapet Unicare, tidligere Carema. Jeg er ikke politiker, så mitt språk er et annet enn deres, men jeg sier det rett ut: Jeg tror ikke dere har kontroll.

Private foretak skal tjene penger. Det gjør de på ulike vis. Som pleieassistent med full ansiennitet hadde jeg 150 kroner i timen. Avdelingen jeg jobbet på er pleietung. Det var tre pleiere på kveld og helg, og fire eller fem på dagtid. Av 17 pasienter var det 10 som brukte heis. Som tilfellet er på alle sykehjem så blir ingen innlagt før de har behov for hjelp på døgnbasis. Det innebærer at de trenger mer omsorg. De trenger at en har tid til å stå til deres rådighet på deres egne premisser. Slik var ikke hverdagen ved avdelingen der jeg jobbet. Det var ikke tid til å følge opp forpliktelsene som vi er lovpålagt. Ikke tid til å etterleve Unicares eget verdigrunnlag. Som er et fint verdigrunnlag. På papiret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Resultatet er at vi som skulle vært de tilstedeværende omsorgsgivere blir slitne. Vi mister overskuddet som vi trenger for å gjøre en god jobb for de gamle. Gamle som tilbringer sine siste dager sammen med oss.

Om det juridiske sier «Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie» og «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)» blant annet følgende.

«sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud», «sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet ...», «Beboerne skal ha adgang til å dyrke sine interesser og forme sin tilværelse som de ønsker i den utstrekning det er forenlig med den medisinske behandling, drift av boformen og av hensynet til andre beboere.»

Fabian Stang, du er ordfører. Stian Berger Røsland, du er byrådsleder. Hvordan sikrer Oslo kommune at forskriftene overholdes ved den enkelte institusjon?

På onsdag måtte byrådet i Oslo snu og love at de skulle gi innsyn i rundt 6000 alvorlige hendelser i eldreomsorgen. Rapporter som så langt har vært hemmeligholdt. Det skulle bare mangle. Men hva med de private? Avviksmeldinger som kommer inn fra ansatte i privat drift rapporteres ikke inn til kommunen. Jeg skjønner ikke hvordan dere med slik sikker mine, og med slik en fast overbevisning, fortsetter å insistere på det private initiativets fortreffelighet. Hvordan kan dere vite så sikkert? Kommersielle sykehjem er jo satt til å kontrollere seg selv. Ingenting tyder på at dere har oversikt, dere konkurranseutsetter tjenester og stoler på at det går bra.

Men alt går ikke bra. Det toppet seg i sommer. Det ble skrevet avvik så å si hver dag. Selv skrev jeg også en varsling, fordi jeg mente de brøt både loven og sitt eget verdigrunnlag. I den forbindelse formidlet sykehjemmets øverste ansvarlige leder at hun forsto at trykket var stort, men at vi måtte tenke på hvordan vi samarbeidet for å få det til å gå rundt. Videre kunne hun melde at de får en viss sum fra kommunen, og dermed var det ikke rom for økt ressursbruk på avdelingen.

Det er et ansvarsløst system. Mens Fabian og Stian peker på de private og legger ansvaret der, peker Unicares representant tilbake på kommunen.

Et sted skal pengene tjenes. Det er ingenting som koster så mye som ansatte. Unicare Omsorg AS hadde i fjor 240 mill. kroner i inntekter, kan proff.no fortelle. 197 mill. kroner gikk til lønnskostnader. Skal Unicare Omsorg AS tjene penger, kan de ikke ha for høy bemanning. Samtidig er det ingenting som teller mer enn at de ansatte har tid til reell omsorg for dem som bor og lever der. Tid på et mellommenneskelig nivå, i livets siste fase, ikke bare til hastige stell og flyktig tilstedeværelse på avdelingens fellesområde.

Det ender med lavere bemanning, dårligere tid og høyre inntjening. Lønnsomheten var på over 18 prosent i 2014 (målt som totalrentabilitet), igjen ifølge proff.no. Det er dette som fort blir resultatet av denne type konkurranse, for verdighet koster penger.

Det er to vinnere her: de private som har tilgang på forutsigbar inntekt fra kommunen, og kommunen som slipper det administrative ansvaret og lønnsutgifter. Alle vi andre er taperne. Noen av oss ønsker å slutte på grunn av uverdige forhold for beboere og ansatte, og vi gjør det, men de som bor der har ikke den samme retrettmuligheten. De er de største taperne, det er den hjerteskjærende sannheten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook