DEBATT

Debatt: Psykisk helse

Kjære foreldre – ikke begå selvmord

Husk at lengselen etter døden oftest er en lengsel etter endring – i livet.

TENK PÅ BARNA: Når livet ditt blir for svart og meningsløst og du vil forlate jorda, så risikerer du å overlate ditt mørke til dine barn. Du slipper fri, mens de kan bli ensomme bærere av all den livssmerten du ikke lenger mestrer å bære selv, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock
TENK PÅ BARNA: Når livet ditt blir for svart og meningsløst og du vil forlate jorda, så risikerer du å overlate ditt mørke til dine barn. Du slipper fri, mens de kan bli ensomme bærere av all den livssmerten du ikke lenger mestrer å bære selv, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Dette er ikke et anklageskrift mot de foreldre som allerede har valgt døden. Dette er ikke et ønske om å krenke deres minne. Ingen kan vel fullt ut kjenne et annet menneskets mørke, og i sin svarteste fortvilelse så de vel ingen annen utvei.

Kanskje var det sykdom; fysisk eller psykisk, opplevelsen av uløselige livskriser, rus, depresjon eller ulike former for tap, som fikk dem til å forlate livet, sine nærmeste – sine barn. Kanskje kan man kalle det en villfarelse, jeg vil kalle det det. Denne tyngende opplevelsen av at ikke bare livet er uten mening, men også at man selv ikke har noen betydning: det betyr ikke noe om jeg forlater de som er glade i meg, de klarer seg like fint uten meg – kanskje bedre.

Tre altfor unge døtre mistet nylig sin altfor unge far. Likevel klarte modige og kloke Maud Angelica i sin dypeste sorg og fortvilelse å rekke ut ei hånd til andre som sliter.

«Spør om hjelp! Det er aldri skam i å be om hjelp», sa hun i begravelsen. Det sier mye om hennes styrke: å klare å stå der så naken og sårbar og samtidig ha omtanke for andre som strever.

Ikke alle får en lysende slottsplass med et sørgende medfølende folk når mor eller far tar sitt liv. Maud Angelica maktet i sitt verste personlige traume å vise omtanke for alle som sliter – uansett rang. Og hun påpekte videre så klokt: «Aldri tenk at det er bedre for de du er glad i om du går bort. Jeg kan love deg at det er så innmari feil».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer