Kjære frøken Dagbladet

SIDEN DU etter hjemkomst til oss her i Oslo fra ditt opphold i Israel så muntert har gitt meg kallenavnet Miss USA, så gir jeg deg tilbake denne Dagbladtittelen. For øvrig vil jeg anta at dine kollegaer i den gamle hedersavis nok vil stusse over at du så freidig både kaller meg frøken og USA-frelst kinodirektør. Denne damen er etter hvert både blitt enda mindre frøken og enda mer tilhenger av Den Andre Filmen. Men et mangeårig opphold i Israel er jo en reel unnskyldning for ikke helt å følge med her hjemme på berget hva gjelder den slags småplukk. Tilbake til saken - som nok har en forskrekkelig virkelighet, nemlig at den anglo-amerikanske underholdningsindustrien har et dominerende kraft-tak på oss alle her i Europa (Jeg leser meg til at Israel er et vidunderlig unntak.). Siste bulletin fra den kulturnasjon som er friest og friskest og ledende i å motsette seg USA-dominansen - nemlig Frankrike - viser at der er hele 87% av kinorepertoiret siste uke amerikansk! Og vi i dette lille landet opp mot nord er nok fortiden også inne i en slik situasjon. Dette er det denne kinodame hver bidige dag går på jobb for å gjøre noe med. Og det har man da utrettelig trodd var møyen verd nå i hele 25 år. Og i Dagbladet har man like utrettelig notert seg dette og kommet med både oppmuntrende tilrop og nitid overvåkning Pluss at man har satt denne tapre kamp inn i en større kulturell sammenheng - nemlig at tilhørighet, forpliktelse og trofasthet til egen nasjonal kultur i en humanistisk, liberal og internasjonal verden kan gi oss lesere, oss kinokonsumenter, oss kunstinteresserte dybde og bredde på bred front.

Artikkelen fortsetter under annonsen

AT FESTIVALER- som arrangeres med Oslo Kinematografers deltagelse for øvrig, - kan gi byens filminteresserte mennesker spennende og annerledes film er et strålende faktum. Men mer verdifullt på langsikt og med større ringvirkning for hele vår kunst-og kultur-hverdag er dog hva den vanlige filmimport og det vanlige kinorepertoir i Oslo har å gi sitt publikum. Oslo Kinematografer har for eksempel i hele sommer holdt gående Gimle Kino med et program som skulle gjøre en hjemvendt Israel-frøken i Dagbladet himmelfallen og imponert. Og takket være vår Oslo-model med diverse kinohus har man til Norge kunnet løfte opp og frem nettopp Den Andre Filmen i sterk motvekt til USA-dominansen (Selv i Israel ville man ha tiljublet denne tapre tradisjon.). Og fransk, britisk, spansk og skandinavisk film har hatt fremgang, takk og lov, takket være garanti og fellesløft i hele kino-Norge. Dagbladets «På Kornet» sist lørdag maner oss til fortsatt kamp for mangfold og bredde. Men en trenet kinodame må nok innrømme at maken til tids-klemme opp mot DVD-opplevelsen og et dundrende opplevelsesrom med fotball og Idol og spell og spetakkel av utrolig variasjon og styrkegrad, har man aldri opplevd. Vi akter å fortsette kampen for valgfrihet og kvalitet i en global og levende filmverden. Og hvis vi også kan ha tett-sittende kultur-aviser som stimulerer og skjerper, vil nok det gå bra. Som i Israel, må vite.