MED STOR IVER og kløende markeringsbehov arrangerer vår tronarving private tankesmier og deltar i nettverk med ambisiøse navn som «Global Dignity», «Global Shapers» og «Young Global Leaders», skriver kronikkforfatteren og ber kronprinsen abdisere. Foto: NTB scanpix
MED STOR IVER og kløende markeringsbehov arrangerer vår tronarving private tankesmier og deltar i nettverk med ambisiøse navn som «Global Dignity», «Global Shapers» og «Young Global Leaders», skriver kronikkforfatteren og ber kronprinsen abdisere. Foto: NTB scanpix Vis mer

Kjære Haakon Magnus: Vis at du er moderne, kul og modig - abdiser i god tid

Våre verdier om frihet, likhet og brorskap er i fortid kjempet fram i blodig kamp mot det system du er en etterlevning av. Hvis du har et ønske om å bli som en av oss, så skal vi frigjøre deg fra din gisselstatus.

Meninger

Kronprinsen er i skuddlinjen for tiden. Ikke meg imot. Som innfødt i et elitært system hvor de få rike i århundrer har bemektiget seg på bekostning av resten, så er det vel naturlig at han omgås likesinnede. Oppmuntrende er det imidlertid at det vekker slik oppsikt og at de bindinger han selv mener seg fri fra kommer for en dag. Saken i seg selv er en bagatell, men reaksjonen kan være symptomatisk for at monarkiet er overmodent. Måtte det dele skjebne med overmoden frukt.

Koblingen mellom den styrtrike omgangskrets kronprinsen ikke vil vedkjenne seg og hans tilsynelatende politiske ambisjoner, er imidlertid langt mer betent. Med stor iver og kløende markeringsbehov arrangerer vår tronarving private tankesmier og deltar i nettverk med ambisiøse navn som «Global Dignity», «Global Shapers» og «Young Global Leaders». I disse fora drøftes ideelle temaer av politisk karakter, og det hele er sponset av multinasjonale giganter som Goldman Sachs og Coca-Cola. Tidligere statsråd Trond Giske falt på klønete vis, i sin nettverksbygging, for fristelsen å invitere tronarvingen til et rådgivende utvalg. Kronprinsen ga sitt like klønete samtykke, men begge ble korrigert av politikere med bedre hukommelse og innsikt.

Altfor mange vil hevde at slikt engasjement avspeiler en moderne og ideelt innstilt tronarving. Det naturlige ville kanskje være å gi monarken politisk makt? Han er tross alt hevet over billig politisk frieri ettersom hans embete var gitt allerede før hans fødsel og varer til hans død. Bør ikke et sådan forbilledlig engasjement «krones» med stemmerett?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Historieløst nonsens. Vi står i en lang tradisjon for å avgrense kongemakt til fordel for folkemakt. Trontalen kan være symbolsk for dette. Da er kongen og tronarvingen til stede, mens dronningen i mangel på en konstitusjonell rolle får bli med på Stortingets nåde. Trontalen overleveres kongen av statsministeren for høytlesning. Ikke så mye som et mellomrom i denne talen er redigert av monarken.

Mens forrige statsminister Jens Stoltenberg ikledde seg snippkjolen og overleverte trontalen med et dypt, ærbødig bukk servilt posisjonert fra nederste trinn opp til tronstolen, møtte landsfader Einar Gerhardsen opp i dress og besteg trinnene opp til tronstolen nivellert som kongens likemann. Sosialistisk Venstreparti som stadig skryter av sine grunnlovsforslag om å innføre republikk, har i det minste representanten Langeland som mener alvor. Han boikotter like godt hele sesjonen fordi han finner kongen malplassert i Nasjonalforsamlingen, og dernest fordi han opplever det hele som en ubehagelig edsavleggelse til kongen. Hallgeir Langeland er i godt selskap. Statsminister Gunnar Knudsen som lyktes med å frata kong Haakon vetorett på grunnlovsforslag i 1908, for øvrig til kongens store vrede, lyktes ikke med sitt senere forslag i 1913 om å nekte kongen adgang til Stortinget.

Norge var sist uten konge i 1905, i perioden etter at Stortinget hadde avsatt kong Oscar 2. Etter en rådgivende folkeavstemning ble kronprins Carl innsatt som kong Haakon. I Stortingets beslutning om å videreføre monarkiet i 1905, ble kongemakten klart avgrenset. Monarkiet endte opp som et av de mest avpillete i Europa, i ettertid karakterisert som en forkledd republikk av historikeren Trygve Bull.

Så vel Christian Michelsen som hans gode rådgiver Fridtjof Nansen hadde sympatier for det prinsipielt riktige i å opprette en republikk, men valgte en strategisk linje. Alle våre naboland inklusive tsarens Russland pluss Tyskland, Belgia, Nederland og ikke minst England var monarkier. Kun fjerntliggende Frankrike og Sveits var republikker den gang. Gjennom dronning Maud som datter av det engelske kongehus, ble Norge sikkerhetspolitisk sikret mot Sverige og Russland. Fridtjof Nansen var bekymret for at en endring av statsforfatningen til republikk ville medføre en risikabel treghet fordi det som en Grunnlovsendring ville kreve to påfølgende stortingsflertall. Statsminister Christian Michelsen stilte til og med kabinettsspørsmål for å unngå dette, mens Gunnar Knudsen forlot regjeringen i protest mot dens vedtak om å videreføre monarkiet. Michelsen var imidlertid klinkende klar i hvor sterkt avgrenset så vel kongemakt som prakt skulle være i dette konstitusjonelle monarki.

Dobbeltmonarkiet fra 1814 ble altså videreført i 1905 som en statsgaranti for en historisk situasjon vi for lengst har lagt bak oss. Monarkiet som en føydal etterlevning har ingen plass i moderne tid med liberale verdier som sier at alle mennesker står på like fot. Det høyeste embete i statsforfatningen kan således ikke arves. I det minste må vi ikke glemme hvordan våre bautaer Christian Michelsen, Gunnar Knudsen, Einar Gerhardsen med flere nøye har voktet grensen mellom folkemakt og kongemakt. En kul og rastløs kronprins som frir til popularitet i befolkningen for å bygge seg et fundament for framtida må ikke gjøre oss verken sløve, historieløse eller naive.

Kjære Haakon Magnus. Jeg har sympati for at du er kneblet fra å svare på dette, men som du vet så er du og dine en anakronisme. Våre verdier om frihet, likhet og brorskap er i fortid kjempet fram i blodig kamp mot det system du er en etterlevning av. Hvis du har et ønske om å ikle deg ditt alter ego Johnny fra Stovner og bli som en av oss, så skal vi frigjøre deg fra din gisselstatus. Da kan du som meg delta i vulgærpolemikk, bli med ut og seile uten politieskorte, fritt stille til valg og bidra til fellesgoder med å betale skatt. Har du ikke råd til det, så kan du jo dra på gratis ferie. Vis at du er moderne, kul og modig - abdiser i god tid.