KJÆRE JULENISSE: Jeg har lenge hatt et anstrengt forhold til jul, og det vet jeg at jeg ikke er alene om, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Kaisa Siren / Lehtikuva
KJÆRE JULENISSE: Jeg har lenge hatt et anstrengt forhold til jul, og det vet jeg at jeg ikke er alene om, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Kaisa Siren / LehtikuvaVis mer

Julefeiring

Kjære julenissen. Jeg synes du skal gi det et forsøk. Er det noen som kan fikse dette så er det vel deg?

Her kommer min ønskeliste til deg for julen 2016.

Meninger

Jeg føler først og fremst for å forklare litt av fortiden min for deg, slik at du kanskje bedre kan forstå mine ønsker for denne julen.

I fjor var jeg tvangsinnlagt på et psykiatrisk sykehus på dette tidspunktet. Jeg gledet jeg overhodet ikke til jul. Dagene mine besto av å svelge tabletter, få injeksjoner, og å gå i terapisamtaler. Jeg hadde lysende hender og hørte stemmer. Det var svært lite av pepperkaker, gløgg, julemusikk og juleforberedelser. Jeg var lei av sykehus, lei livet, og mest av alt syns jeg synd på meg selv om var i den situasjonen jeg var i. Jeg fikk permisjon til å feire julaften sammen med mine aller nærmeste, men førjulstiden og romjulen ble for det meste tilbragt på sykehuset.

Julestemningen kom aldri til meg julen 2015.

Jeg har lenge hatt et anstrengt forhold til jul, og det vet jeg at jeg ikke er alene om. Vi er nok mange som gjerne skulle hoppet over denne høytiden. Mye av årsaken er nok den berømte ensomheten som mange går rundt og kjenner på. Alt skal liksom være så himla perfekt. Og da blir forskjellen så tydelig for de som ikke opplever å ha det perfekt. Min tilværelse på sykehuset var ikke perfekt. Min psykose var alt annet enn perfekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye har endret seg siden julen 2015. Det er det ingen tvil om. Jeg er ikke lenger i en psykose, og jeg er ikke lenger lagt inn på sykehus. Nå kan jeg selv velge hvor jeg vil feire denne høytiden, og ikke minst hvem jeg vil feire den med. Selv om det finnes mange hyggelige sykepleiere, vernepleiere, leger og psykiatere, så kommer ikke julen 2016 til å bli feiret med noe helsepersonell.

Når det er sagt så vil jeg bare si at jeg har oppført meg eksemplarisk den siste tiden. Ikke bare har jeg pusset tennene mine hver dag, jeg har også vært hyggelig mot andre mennesker, selv om de kanskje ikke har gjort seg fortjent til det. Jeg har tatt medisinene mine, gått til behandling, og nesten ikke spist noe godteri.

Jeg tror ikke jeg er alene om å mene at dette bør belønnes. Det er her du kommer inn i bildet, kjære julenisse. Det er mulig du mener jeg har litt høye ambisjoner for denne julen, og at noen av ønskene mine kanskje ikke kan oppfylles. Da vil jeg bare minne deg på følgende. Det finnes atferdsteorier som sier at belønning av god oppførsel fører til en positiv utvikling. Og er det noe jeg virkelig trenger så er det nettopp en positiv utvikling.

Ok, så har kanskje du og nissemor nok å henge fingrene deres i nå ved disse tider. Det har jeg full forståelse for. Kanskje får jeg ikke Iphone 7 eller en Acne-genser denne julen. Det er helt greit. Det minste du kan gjøre for meg er å sørge for en trivelig jul for meg og for de rundt meg, som jeg er så inderlig glad i.

Det ville vært kult om du for eksempel kunne sørget for at mormoren min slapp de vonde smertene i ryggen. Hun, som alltid gjør så mye for alle andre, fortjener nemlig en pause fra dette. Om du kunne hjulpet moren min til å få sove godt om nettene, så ville du i hvert fall fått en ekstra stjerne i boka mi. Når det gjelder stefaren min så syns jeg ikke du skal være så streng mot han. Selv om vi mest sannsynlig feirer også denne julen fra hverandre, så kunne du kanskje sørget for at han i det minste fikk pyntet juletreet hjemme hos seg selv? Og en ting til. Selv om han kjører lavkarbodiett så syns jeg kanskje du kunne unne han en pepperkake eller to. Det er tross alt jul.

I forhold til faren min så hadde jeg satt pris på om du kunne gitt han en god porsjon med indre sinnsro, og sørget for at han en gang for alle fikk oppleve skikkelig julestemning. Kanskje du kunne gi han litt godteri? Det tror jeg nemlig det går svært lite i. For besteforeldrene mine så er mitt ønske at de får senket skuldrene sine litt. Disse to fantastiske menneskene fortjener, og trenger det, kanskje mer enn noen andre.

Det hadde også vært fint om du i tillegg kunne holdt et øye med tanter, onkler, kusiner, fettere, fadderbarnet mitt, og mine aller beste venner. Jeg vil til og med at du skal holde et øye med behandleren min. Jeg ønsker kanskje mest av alt en riktig god jul for personene nevnt over her. Når de rundt meg som jeg er glad i har det bra, da har jeg det bra. Det er vel litt sånn vi mennesker fungerer.

Kjære julenissen. Det er mulig du er litt overveldet nå. Kanskje får du tanker om at mine ønsker rår over dine krefter. Jeg er fullstendig klar over at du mest sannsynlig er litt overarbeidet på dette tidspunktet. Men jeg syns hvertfall du skal gi det et forsøk. Er det noen som kan fikse dette så er det vel deg? Det er grenser for hva jeg ene og alene kan gjøre, men jeg skal i det minste gjøre mitt. Jeg unner nemlig alle disse menneskene gode ting.

Ting er ikke alltid lett i vår familie. Alle familier har nok sitt å stri med. Men på denne tiden av året betyr det kanskje spesielt mye for meg at vi kan klare å ha det hyggelig sammen. Litt hvertfall. Det er ikke alltid så mye som skal til. Hvis vi alle tar i et tak og gjør så godt vi kan, og med bittelitt hjelp fra deg, så er jeg sikker på at vi har en kjempefin jul i vente. Jeg gleder meg.

Hils så mye til nissemor, Rudolf og resten av gjengen!

På forhånd tusen hjertelig takk for hjelpen.

Innlegget ble først publisert på Eline Skårs egen blogg.