Kjære Karsten Alnæs

Husker du virkelig ikke? spør Willy Pedersen i dette debattinnlegget.

HJEMKOMMET

fra et opphold i utlandet blar jeg i gamle aviser og ser at du av Morgenbladet har blitt anklaget for plagiat. I Dagbladet den 7/11 konfronteres du med påstandene, omtaler dem som et mageplask og sier videre: «Jeg har nøye oppgitt kilder ikke bare til hvert kapittel, men til hver enkelt del av kapitlene», og «Jeg har ikke hørt en eneste klage fra kildene i de åra som har gått». Jeg gnir meg i øynene, må lese en gang til, og spør deg nå: Husker du virkelig ikke?

I bind 5 av din norgeshistorie er seks sider så å si direkte avskrift av min bok Bittersøtt - ungdom, sosialisering og rusmidler, utgitt på Universitetsforlaget i 1998. Det dreier seg om sidene 263-269 og er presentert under fem ulike deloverskrifter. Under den første av disse overskriftene refererer du til mitt navn knyttet til et avgrenset poeng. Under de øvrige fire overskriftene, hvor andre temaer behandles, er det ingen referanser til meg. Boka mi finnes heller ikke blant kildene bak i boka. Jeg vil tro at begrepet plagiat ikke er dekkende for det du gjør. Det dreier seg mer om ren avskrift. Jeg kvapp derfor da jeg så det, og skrev et brev til Gyldendal. Noen dager seinere ringte du meg, la deg helt flat, beklaget det hele dypt, og sa at det var forlaget som hadde presset deg til å fjerne referansene til meg, for å gjøre boka lettere å lese. Noen dager seinere ringte også en av forlagets ansatte opp, beklaget seg like mye, og ville forsikre seg om at du faktisk hadde kontaktet meg.

Du virket oppriktig lei deg og sa at dette skulle gjøres på en helt annen måte i neste utgave av boka.

JEG SYNTES

for min del at dette var en alvorlig sak. Dobbelt alvorlig var den fordi du på dette tidspunkt var leder i forfatterforeningen, med et særlig ansvar for å ivareta opphavsrettslige interesser. Likevel prøvde jeg å være så hyggelig jeg kunne. Jeg aksepterte din unnskyldning, og sa - som du sikkert husker - at jeg hadde stor sans for ditt virke, både skjønnlitterært og som historiker.

Derfor leser jeg nok en gang det du har sagt til Dagbladet. «Ikke en eneste klage fra kildene». Jeg gnir meg nok en gang i øynene og spør: De må vel ha sitert deg feil? Eller har du virkelig glemt alt dette?