TI ÅR IGJEN: NHO direktør Kristin Skogen Lund markerer sin 50 års dag i NHOs lokaler.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
TI ÅR IGJEN: NHO direktør Kristin Skogen Lund markerer sin 50 års dag i NHOs lokaler. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Kjære Kristin!

Først tar vi de over 60.

Kommentar

NHO får kjeft for å gi sluttpakke til 60-åringer og erstatte dem med 25-åringer. Det er politikerne som kjefter, også Høyre-menn som vanligvis synes alt NHO mener er helt rett.

Forskjell på liv og lære, sier de. Politikerne. Her har vi vært enige om at folk må få jobbe til de stuper. 70-åringer er den siste oljen! Når barnebarna vil ha grønt skifte, får bestemor trå til. Det var planen, ikke sant?

Men så sender arbeidsgiverne ansatte ut bakveien så snart «Vi over 60» ligger i posthylla.

Politikere skjønner ingenting, mener Kristin Skogen Lund, NHO-sjefen. Sitter der på Stortinget og tror omstilling er å miste hjørnekontoret når de taper valget. Nei, omstilling er tøffe greier. Skal du lage omstilling, må du knuse noen høns for å gi plass til kyllinger.

Siden jeg har vært med på en del omstillinger de siste tiårene, føler jeg at jeg har omstillingskompetanse nok til å uttale meg om temaet uten å bli avfeid av NHO-sjefen som et uvitende og arbeidslivsfjernt fjols. Eller folkevalgte, som de også heter.

Jeg har noen spørsmål. Det er jo blitt så populært å skrive brev. Dette er ikke et brev, bare noen tanker om det du og alle kaller omstilling, som om det er noe helt nytt. Det er det som forundrer meg, for vi vet jo at det ikke er sant. Omstillingen regjeringen og dere i arbeidslivet snakker om, har vi holdt på med en god stund.

Men i motsetning til Mark Zuckerberg, kan du jo svare hvis du vil.

Det første jeg vil spørre NHO-sjefen om er, når oppdaget du behovet for omstilling? En del av oss, kall oss gjerne journalister, bygningsarbeidere og helsearbeidere for eksempel, vi har visst om denne omstillingen så altfor lenge. Vi har nedbemannet og omstilt i et eneste kjør i årevis. Vi er så stapp mette på marsipankake at vi tåler ikke en avskjed til før vi må begynne å røyke igjen, eller jogge for å holde vekta.

En del er rett og slett ikke så sultne lenger, men fortsetter å spise lunsj i kantina. Det kan hende det sinker omstillingen. Jeg har observert godt voksne kolleger stoppe opp et øyeblikk og vurdere om de skal ta suppe eller salat, kan de unne seg en vaffel, det er tross alt fredag, mens yngre veganere går mer systematisk og effektivt til verks.

Det andre jeg vil spørre om er; hvorfor mener du at alder har noe med dagens omstilling å gjøre? Det er jo ikke nytt at arbeidsgivere ønsker å bytte 60-åringer med 25-åringer. Det har menn ønsket og gjort siden tidenes morgen. Jeg mener ikke å være flåsete, men er det ikke riktig å si at vi har innført lover og kjøreregler, at vi har en fagbevegelse og et trepartsamarbeid, nettopp for å hindre at arbeidslivet tar slike kortsiktige og selvopptatte hensyn som å si at akkurat nå passer det ikke med gamliser?

I en kort periode er du akkurat passe, tilfeldigvis den perioden de fleste er opptatt av å etablere seg og stifte familie og derfor burde skys som pesten hvis arbeidsmarkedet hadde oppført seg rasjonelt, men akkurat da mener arbeidsgiveren at du er perfekt. Det er i denne avgjørende fasen kvinner ofte takker nei fordi det naturligvis er de som er gravide, føder og er mest sammen med barn i småbarnsfasen, mens menn av samme grunn tar sjansen de tilbys om jobb og penger som kan forsørge familien.

Arbeidslivet er et langt løp som i korte faser har store økonomiske konsekvenser for dem som deltar. Jeg kan være enig i at det i perioder med høy arbeidsledighet er viktig å få unge i jobb, men en slik avveiing er det vel ikke snakk om her? Det dreier seg vel heller om å forynge arbeidsstokken. Eller tar jeg feil?

Det tredje jeg vil spørre om er hvorfor arbeidsgivere som alltid hyller fleksibilitet, er så lite fleksible at de skjærer aldre over en kam. Det er vel firkantet, er det ikke, og forteller at omstilling bare er blitt en unnskyldning for å kvitte seg med en gruppe ansatte som de forestiller seg i stedet kan spille golf i Spania. Arbeidsgivere virker av og til som de har forlest seg på pensjonistporno i avisene, som forteller om lykkelige og spreke førtidspensjonister. En snev sannhet er det i det.

Men det er jo et paradoks at vi er blitt sprekere, friskere, lever lenger - og så er vi ferdig selv i NHO når vi er 60. Kristin, du må akseptere at politikerne spør om hva NHO har gått med på de siste årene når dere, LO og Stortinget har lagt til rette for at folk skal jobbe lenger. Ja, må jobbe lenger for å gi skatteinntekter.

Det fjerde og siste jeg vil spørre om er hvem som er de neste i omstillingen. NHO mener det er rimelig at de over 60 forsvinner. Hvilke andre arbeidsgrupper mener NHO bør utgå som ledd i den store omstillingen?

Spennende tider, dette. Jeg legger ut på Facebook. Der svarer folk alltid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook