ÅPENT BREV: Johanne Magnus har skrevet et åpent brev til arbeidsminister Anniken Hauglie (H). Foto: Privat
ÅPENT BREV: Johanne Magnus har skrevet et åpent brev til arbeidsminister Anniken Hauglie (H). Foto: PrivatVis mer

Kjære nye arbeidsminister

Jeg kjenner meg altfor godt igjen når Evelyn later som om hun må sjekke kalenderen om hun har tid til å gå ut på restaurant.

Meninger

I jula sendte radioteatret i P2 «Evelyn, best når det ikke gjelder», et hørespill om Evelyn Villing - 30 år, arbeidsledig, barnløs og singel. Akkurat som titusenvis av andre.

I løpet av en time forteller Evelyn (glitrende spilt av Marie Blokhus) treffende om sin livssituasjon, og om det å leve under lupen til Nav. Du tror kanskje dette hørespillet er en parodi, men det er dessverre ikke det. Jeg skriver av egen erfaring. «Evelyn» viser et kritisk bilde av Nav. Styrken i denne kritiske framstillingen er dramatiseringen av en kvinnes hverdag som arbeidsløs og hennes strevsomme forhold til Nav.

Evelyn har mistet jobben, slik mange andre opplever for tiden. Nav støtter Evelyn økonomisk, mens hun er arbeidsledig. Men Evelyn har glemt å sende inn meldekort, og nå henger både hennes økonomi og bistand i en tynn tråd. På telefon med Nav, der hun forteller at hun har glemt å sende meldekort, får hun høre at hun ikke lenger er oppført som arbeidsledig, fordi hun ikke har sendt meldekort. Evelyn blir satt videre til en ny saksbehandler i Nav forvaltning for å grave videre i saken, og for å finne rett person som kan hjelpe. Fra forvaltningen blir Evelyn satt videre, og sånn holder det på et par runder, før hun til slutt ender opp der hun startet. Evelyn misliker ringerunden for å tigge etter penger fordi hun har mistet jobben. Og Evelyn vil så gjerne bidra, ta del i fellesskapets goder, kjenne på mestring, få boliglån og muligheten til å forsørge seg.

«Evelyn, best når det ikke gjelder» formidler godt hvordan det er å motta ulike beskjeder og skifte saksbehandler og de stadige påminnelsene om at hun for guds skyld må forholde seg til regelverket. Har du oppgitt fødsels- og telefonnummer for å bekrefte hvem du er tilstrekkelig antall ganger, blir det til slutt pinlig. Evelyn i hørespillet sitter hjemme og ser på «Kardashians» på tv og kjenner kjedsomheten og følelsen av å være ubrukelig. Hun er lei av å være et veldedighetsprosjekt. Selv hører jeg både på «Dagsnytt atten» og leser Morgenbladet, men det hjelper meg ikke stort.

Vi følger Evelyn i søknadsprosesser, på jobbintervju og i samtaler med venner og tidligere kolleger. Vi kjenner tegnestiftene på stolene. Vi kjenner slagene i magen når Evelyn får avslag på jobbene hun har søkt. Venninnen Kaja undervurderer henne som menneske og samtaleperson, bare fordi hun er arbeidsledig. Både Evelyn og jeg kjenner utenforskapet når tidligere kolleger klager over supertravle dager på jobben, om reiser til Berlin, egen leilighet, storbyweekendene ... i det hele tatt. Og jeg kjenner meg altfor godt igjen når Evelyn later som om hun må sjekke kalenderen om hun har tid til å gå ut på restaurant.

Så kjære minister, mennesker som blir stående for lenge uten arbeid minister motivasjon og livsmot. Vi risikerer å ende opp med flere på trygd enn i arbeid.

Jeg ber deg skaffe flere arbeidsplasser, også deltid for mennesker med ekstra behov for tilrettelegging. Et arbeidsliv som har plass til flere enn de vellykkede. Velferdsstaten sørger for at Evelyn og utallige mange andre har det de trenger for å overleve. Men jeg sier som Evelyn: «Hvem er det forresten som er interessert i å overleve? Jeg vil leve, for pokker!»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook