Debatt: Voldtekt

Kjære russ - passer du alltid på å innhente samtykke?

Å sitte igjen med følelsen av at du har hatt sex med noen som egentlig ikke ville det, er ikke noe du ønsker.

RUSSETID: Kjennetegn for festrelaterte voldtekter er at både utsatte og overgriper er unge, kjenner hverandre gjerne fra før og det er inntatt mye alkohol. I russetida vil det kunne oppstå slike situasjoner. Så, spør heller en gang for mye enn en gang for lite!, skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB Scanpix
RUSSETID: Kjennetegn for festrelaterte voldtekter er at både utsatte og overgriper er unge, kjenner hverandre gjerne fra før og det er inntatt mye alkohol. I russetida vil det kunne oppstå slike situasjoner. Så, spør heller en gang for mye enn en gang for lite!, skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Ifølge statistikk fra Kripos var den største kategorien av anmeldte voldtekter festrelaterte i 2017. Kjennetegn for denne typen voldtekt er at både utsatte og overgriper er unge, de kjenner hverandre gjerne fra før og det er inntatt mye alkohol i forkant av overgrepet. I russetida vil det kunne oppstå slike situasjoner. JURK ønsker derfor å komme med en oppfordring til russen.

Den 25. mars kom Justis- og beredskapsdepartementet med den etterlengtede handlingsplanen mot voldtekt for åra 2019 til 2022. I planen trekkes det fram viktigheten av å arbeide forebyggende og holdningsskapende i skolen. Det står blant annet at «kunnskap om grenser, respekt og rettigheter og evnen til å reflektere over ulike situasjoner er viktig for å utvikle egen autonomi og samtidig respektere andres».

JURK ser det som positivt at departementene foreslår at dette skal inn i læreplanen.

Denne våren har JURK reist på norgesturné i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Vi har holdt foredrag på videregående skoler fra Bryne i sør til Hammerfest i nord. Foredraget handler om grensesetting, samtykke, seksuelle overgrep og voldtekt.

Vi har sett at ungdommen blir engasjert i disse problemstillingene. Selv om vi setter pris på at skoler åpner opp dørene for oss, opplever vi dessverre at mange skoler takker nei til besøk. De begrunner avslaget enten med at de ikke ser viktigheten av foredraget vårt eller at læreplanen ikke gir rom for slike besøk. Derfor tror vi det er avgjørende at spørsmål om seksualitet og kjønn kommer inn i læreplanen, slik at elevers tilgang til denne type undervisning ikke avhenger av velvillige lærere.

Departementet skriver videre i sin handlingsplan at det kan være vanskelig «for den alminnelige leser […] å få grep og forstå utformingen av lovverket og hvordan straffebudene er utformet».

JURK mener at dersom man innlemmer et samtykkekrav i voldtekts-bestemmelsen vil det være lettere for «den alminnelige leser» å vurdere om det har skjedd et overgrep eller ikke. Etter nåværende bestemmelse virker det som at offeret må ha vært utsatt for fysisk vold eller trusler for at en handling skal kunne anses som voldtekt. Dette er misvisende, da også situasjoner der det ikke foreligger vold eller trusler er en voldtekt, så lenge samtykke mangler.

JURK stiller seg derfor undrende til hvorfor samtykkekravet fortsatt ikke er innlemmet i lovteksten. I handlingsplanen skriver departementet at det kan «være grunn til å vurdere om definisjonen av voldtekt i straffeloven § 291 bør endres for å sikre at tilfeller av ufrivillig seksuell omgang […] kan møtes med en adekvat reaksjon».

JURK syns det er bra at spørsmålet tas opp i handlingsplanen, men vi er redd for at dette er en for passiv tilnærming. Vi frykter at planen vil bli nok et byråkratisk dokument som ikke vil ende med positiv påvirkning for framtida til norsk ungdom. Etter departementets syn er det nok å vurdere å endre definisjonen, men etter JURKs syn er denne endringen en absolutt nødvendighet.

Motstandere til innlemmelse av et samtykkekrav uttaler ofte at en slik endring ikke vil føre til realitetsendring, da et samtykkekrav allerede ligger skjult i voldtektsbestemmelsen.

Dessverre har dette argumentet lite forankring i virkeligheten. Det finnes flere saker fra domstolene hvor sex uten samtykke ikke anses å være voldtekt etter loven. Dette er fordi rettssystemet ikke ser et samtykkekrav innlemmet i voldtektsbestemmelsen slik motstandere hevder.

I realiteten betyr dette at en overgriper, som etter voldtektsbestemmelsen kunne vært straffet mellom 3 og 15 år, kan ende opp med å få en maksimumsstraff på ett år eller bli frifunnet. Grunnen til dette er at overgriper må dømmes for et lovbrudd som er mindre alvorlig enn voldtekt.

Hvordan kan motstanderne hevde at et samtykkekrav eksisterer i voldtektsbestemmelsen når vi ser en slik tydelig trend i rettssystemet?

JURK mener det er viktig at loven er klar på strafferettens område. Det må være tydelig for «den alminnelige leser» hva en voldtekt faktisk er. Og uavhengig av om en innlemmelse vil føre til en realitetsendring eller ikke, vil endringen uansett ha en viktig symbolsk effekt for ungdommen om hva det norske samfunn definerer som ulovlig.

Selv om det finnes motstandere til et samtykkekrav, viser en rapport fra Amnesty at hele 84 prosent av deres utvalg er enig i at straffeloven tydelig må stadfeste at voldtekt er seksuell omgang uten samtykke.

Erna Solberg har tidligere i år uttalt at «dette er en regjering som er opptatt av viktige spørsmål for kvinner». Dersom Solberg og hennes regjering skal gjøre seg verdig denne uttalelsen, er endring i voldtektsbestemmelsen en absolutt nødvendighet. Når det er nesten ti ganger så mange kvinner som opplever en voldtekt i løpet av livet enn en mann, blir det helt tydelig at dette er et likestillingsproblem, og at vi fortsatt har en lang vei å gå. Etter JURKs mening er en innlemmelse av samtykkekrav i straffelovens voldtektsbestemmelse dermed et viktig tiltak for økt likestilling i Norge.

Så, kjære russ. Uavhengig av hva norsk lov sier i dag bør du alltid innhente et samtykke dersom du ønsker å ha sex med noen. Å sitte igjen etter russetida med følelsen av at du har hatt sex med noen som egentlig ikke ville det, er ikke noe du ønsker. Spør heller en gang for mye enn en gang for lite!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.