Ja, vi vet dere har vært en stormakt som på 1600-tallet kontrollerte store deler av Nord-Europa. Ingen annen nasjon med under 10 millioner innbyggere i denne verden har klart det kunststykket å produsere både biler og fly. Svensk stål er kjent over hele verden. Mobiltelefoner har dere solgt i millioner. Det er bare å bøye seg i støvet.
Men av og til er det grunn til å spørre om all denne storheten kanskje har gått dere til hodet. Siden 2000 har dere tatt imot 1,5 millioner flyktninger og migranter. Bare de to siste årene har dere tatt imot nærmere 200 tusen. Nå ønsker skånske sosialdemokrater igjen å åpne grensene for flyktninger, fordi Sverige skal være et «moralsk forbilde». Statsminister Stefan Löfven har kommet med uttalelser som peker i samme retning. Riksdagsmedlem for Miljøpartiet Magda Rasmusson krever at grensene skal åpnes før valget i 2018.
Er dere sikre på at det er noen god idé?
Kanskje dere først skal ta dere bedre av dem som allerede har kommet? Jada, vi vet at dere tror dere er blant de beste når det gjelder integrering, og at en rapport (Migrant Integration Policy Index) som dere stadig viser til, forteller nettopp det. Dere har dessverre misforstått: Rapporten viser ikke til resultater, den viser hvilke tiltak som er iverksatt, hvilket er noe helt annet.
For når det gjelder resultater, er dere blant de dårligste i Europa. Ta for eksempel evnen til å folk i arbeid: Sverige er et av de landene i OECD som kommer aller dårligst ut når det gjelder å få innvandrere inn på arbeidsmarkedet. Av de 160.000 dere tok imot i 2015, var det i mai 2016 under 500 av dem som hadde kommet i arbeid.
Det hjelper heller ikke på at statsminister Stefan Löfven bruker alternative fakta når han beskriver situasjonen. Framfor å se i øynene at det store flertallet av nyankomne faktisk har svært lav utdanning – og derfor vil få store problemer på det svenske arbeidsmarkedet – snakker han stadig vekk om at det bare er noen få med lav utdanning. Han vil heller snakke om alle legene, ingeniørene, sykepleierne og sveiserne som har kommet. Første bud om en skal rette opp noe som er skakkjørt, er å erkjenne hvordan virkeligheten ser ut.
Og når skånske sosialdemokrater går så sterkt inn for igjen å gjeninnføre en sjenerøs immigrasjonspolitikk, er egentlig ganske rart, all den stund hjemløsheten blant malmøbeboere har nådd rekordnivåer: 1740 voksne og 887 barn sto i desember i fjor uten fast bopel. Mens det tidligere var rusmisbrukere eller psykisk syke som var hjemløse, er det nå høyst ordinære familier som står uten hjem. De fleste med innvandrerbakgrunn. I Stockholm meldes det om at det går mot sammenbrudd i boligkøen.
Sommeren 2014 kunne daværende statsminister Fredrik Reinfeld i en tale stolt slå fast at Sverige er en humanitær stormakt. «Öppna era hjärtan», sa han. Det høres fint ut. Men av og til kan en lure på om det er viktigere å framstå som en humanitær stormakt enn med åpne hjerter å leve i et fellesskap med mennesker fra andre kulturer. Det viser seg nemlig at om det bare kommer 3-4 prosent med utenlandsk bakgrunn inn i et boområde, så flytter etniske svensker ut. Resultatet er dårlig integrering.
Politimann og kriminolog Fredrik Kärrholm bruker Titanic-metaforen for å advare mot hvilken vei det går i Sverige. Og han skriver:
«Den grova brottsligheten ökar. Hänsynslös ligism breder ut sig. Segregationen förvärras. Arbetslösheten bland invandrare är enorm. Statens skuldsättning växer. Skatterna höjs. Företag flyttar utomlands. Överbeläggningen i sjukvården tilltar. Sjukvårdsköer växer. Bostadsbristen eskalerar. Skolresultaten är alltjämt usla. Kvaliteten i högskolan sjunker. Och pensionsprognoserna är negativa. Men det är ingen fara, tänker den gode svensken – det kommer nog snart att lösa sig till det bättre, vi bor ju trots allt i Sverige.»
Det går fra vondt til verre. Ta en pause nå. Vær så snill.
Hilsen lillebror
