- Her til lands går vi etter hele familien, i flere generasjoner. Alle skal tas, og de skal tas hardt. Dette må stoppe nå, skriver Rune  Berglund Steen, Antirasistisk Senter.  Foto: Privat
- Her til lands går vi etter hele familien, i flere generasjoner. Alle skal tas, og de skal tas hardt. Dette må stoppe nå, skriver Rune  Berglund Steen, Antirasistisk Senter.  Foto: PrivatVis mer

Debatt: Asylpolitikken

Kjære stortingspolitikere

Det er nødvendig at dere nå viser vei, og nedfeller noen grunnleggende prinsipper.

Meninger

Dere har nå lest om en familie som har mistet statsborgerskapet etter 27 år i Norge. Ikke bare de som anklages for å ha løyet har blitt straffet, men også deres barn og barnebarn. Hva som skal skje videre, er opp til dere.

Utlendingsforvaltningen håndhever et regelverk som dere har vedtatt, men de gjør det ved hjelp av en uvanlig rigid skjønnsbruk. Utlendingsforvaltningens motiv er åpenbart at ingen skal kunne tjene på usanne opplysninger. Det er tenkelig også et motiv at den harde behandlingen av familier som dette skal stå der til skrekk og advarsel for andre.

Det kan imidlertid ikke være slik man driver en ansvarlig statsforvaltning: ved å holde barn og barnebarn ansvarlige for besteforeldrenes og foreldrenes gjerninger, og å sette dem opp som en slags utlendingsforvaltningens fugleskremsler for alle andre som skulle vurdere å gjøre noe galt.

Det er ikke slik vi bedriver straffepolitikk i Norge, og det er ikke slik vi bør bedrive innvandringspolitikk.

Som dere vet utmerket godt har landene omkring oss mye høyere terskler for å ta fra noen statsborgerskapet. I noen land lar det seg ikke gjøre i det hele tatt, i andre er det lave foreldelsesfrister. Her til lands går vi etter hele familien, i flere generasjoner. Alle skal tas, og de skal tas hardt. Dette må stoppe nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er selvsagt rimelig at det kan få konsekvenser når noen har løyet om identiteten. Det svekker asylinstituttets legitimitet når noen klarer å lyve seg til opphold. Konsekvensene bør imidlertid bare ramme dem som faktisk har løyet, og innenfor rimelighetens grenser. Her har vi svært langt igjen før norsk praksis befinner seg innenfor anstendige rammer.

Det er nettopp i saker som dette at også vi er avhengige av et system med «checks and balances», hvor ulike deler av maktapparatet bidrar til å holde hverandre sobre, nøkterne og rimelige, og korrigerer hverandre når det er behov for det. Det er derfor svært positivt at stortingsflertallet ønsker å overføre beslutningsansvaret for disse sakene til domstolene. Domstolene bør både veie bevisene for og imot at man har løyet, og hvilke konsekvenser det skal få hvis noen har oppgitt usanne opplysninger.

Dette er imidlertid ikke nok. Så lenge reglene ellers forblir de samme, er det grunn til å frykte at utfallet ofte vil bli like vidtrekkende og dramatiske som før. Det er derfor nødvendig at dere nå viser vei, og nedfeller noen grunnleggende prinsipper.

Ett av disse prinsippene bør være en foreldelsesfrist. Vi har dette i de fleste typer straffesaker, med unntak av de groveste voldsforbrytelsene. Et annet prinsipp bør være at arvesynden ikke skal gjelde i norske rettssaler. Folk skal aldri straffes for andres ugjerninger, heller ikke foreldrenes eller besteforeldrenes.

Hvis dere vedtar disse prinsippene i en eller annen form, vil Norge stadig ha en strengere behandling av disse sakene enn landene omkring oss. Vi vil være strenge, men ikke infamt strenge. Det vil være en vesentlig forbedring.

Mange har blitt urolige etter at de har sett hvordan mennesker som har levd lenge i landet, nå blir behandlet. Dagens praksis er skadelig også for fellesskapet vårt. Stortinget har få viktigere oppgaver enn å ivareta dette fellesskapet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook