Kjære USA, ikke knekk sammen i hat og fordommer, men vis oss hva du virkelig er god for

Kulene i Orlando rammet hundrevis av uskyldige, unge mennesker. De boret seg også dypt inn i ryggmargen på USA, skriver Vegard Kristiansen Kvaale.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Kruttrøyken har knapt lagt seg etter den verste skytemassakren i USA noensinne. Natt til søndag gikk den antatte gjerningsmannen, Omar Mateen (29), inn på homoutestedet Pulse i Orlando med automatvåpen. Her skjøt og drepte han minst 49 personer og skadet over 50 andre. Samtidig skal han ha sverget troskap til terrororganisasjonen Den islamske staten (IS). Vi kjenner ennå ikke alle omstendighetene bak hvorfor han gjorde som han gjorde. Men allerede er det tydelig at kulene hans har rammet USAs ryggmarg. De traff tre av de mest brennbare og splittende spørsmålene: Homofiles rettigheter, våpenkontroll og terrorisme.

VEIEN FRA Å være en marginalisert og usynlig minoritet til å få gjennomslag for mange krav om like rettigheter har vært lang og blodig for homofile i USA. 28. juni 1969 gjorde mange opprør da politiet i New York forsøkte å raide homobaren Stonewall Inn. Opptøyene regnes ofte som starten på den moderne LHBT-bevegelsen. Siden har kampen stått for rettigheter og mot fordommer, trakassering, aids-epidemi og hatkriminalitet. For bare ett år siden var vi derfor mange som sto i kø for å komme inn på den historiske baren og feire at USAs høyesterett endelig sa ja til likekjønnede ekteskap. Søndag var stemningen snudd fra triumf til tragedie da mange kom tilbake til for å minnes Orlando-ofrene.

DESSVERRE ER lista over homofile ofre for vold og hatkriminalitet blitt fryktelig lang. Matthew Sheppard, den homofile studenten som ble torturert til døde i 1998, og Harvey Milk, San Francisco-politikeren som var den første åpent homofile folkevalgte i USA, og som som ble skutt og drept av en annen politiker i 1978, er berømte eksempler. Etter Orlando er lista over ofre blitt ufattelig mye lengre. Like etter skytemassakren ble dessuten en annen mann stoppet med eksplosiver og våpen på vei mot homoparaden i Los Angeles. Nå frykter mange at det vil komme flere liknende angrep.

IKKE SIDEN 11. SEPTEMBER 2001 har amerikanerne opplevd terror som dette. Foreløpig samler nasjonen seg i dyp sorg over den tragiske hendelsen. Spørsmålet er imidlertid hvor lenge dette skjøre samholdet vil vare. Allerede er det klare tegn på at stemningen snart kan forandre seg. Den republikanske presidentkandidaten Donald Trump var altfor rask på avtrekken. Allerede søndag, mens likene fortsatt ble båret ut av nattklubben, takket han like greit for gratulasjonene til seg selv for å ha hatt “rett om radikal islamisme”. Hans motbydelige og selvopptatte respons og grisete retorikk viser at han og trolig mange andre vil forsøke å kapitalisere politisk på skytemassakren.

DET KAN BETY at mange heller vil grave seg dypere ned i sine skyttergraver framfor å komme opp og finne løsninger med sine politiske motstandere. Det kan bety at noen vil fyre opp under islamofobiske holdninger. Det kan bety forsøk på å sette de to sårbare minoritetene muslimer og homofile opp mot hverandre. Det kan bety mer hat, vold og splittelse. Det kan bety at de amerikanske utenrikspolitiske haukene får fly i medfart og trappe opp den militære kampen mot IS. Det kan bety mer overvåking og mindre personvern. Det kan bety at mange amerikanere vil klamre seg enda hardere til sine våpen selv om landet desperat trenger innstramming av liberale våpenlover.

MEN DET TRENGER ikke å skje. I mørke tider som dette, bør vi alle i stedet kjempe for grunnleggende verdier som frihet, toleranse og rettferdighet. Hat, terror og død må ikke få vinne i kampen mot kjærlighet, medmenneskelighet og livet. Homobevegelsen og kampen for rettigheter de siste tiåra viser nettopp hvordan liberale demokratiske verdier kan vinne fram, og hvordan USA kan være et usedvanlig mangfoldig land som er i stand til på åpne seg for minoriteter. Kampen har ikke vært enkel, men utviklingen har gått i riktig retning. Det gir håp, lys og varme.

KULENE I ORLANDO vil utvilsomt smerte USA i lang tid framover. Skal landet komme seg gjennom dette, trengs samhold, støtte til sårbare minoriteter, kamp mot mer terror og kamp mot hatet og frykten som omgir terror. Det er i de vanskeligste stunder at landet har mulighet til å vise sin virkelige storhet.

Kjære USA, ikke knekk sammen i hat og fordommer, men vis oss hva du virkelig er god for.