FORBANNA: Mamma Christina Vik Jacobsen er forbanna over at yrkessjåfører ikke kan senke farten. I fjor ble sønnen nesten påkjørt. Foto: Privat
FORBANNA: Mamma Christina Vik Jacobsen er forbanna over at yrkessjåfører ikke kan senke farten. I fjor ble sønnen nesten påkjørt. Foto: PrivatVis mer

Debatt: Fartsgrense

Kjære yrkessjåfør

Jeg skriver til deg fordi det er nettopp du som kjører forbi barna mine hver dag.

Meninger

På vei til eller fra skolen, når de spiller fotball i gata, når de sykler hjem fra vennene sine. Skjønner du kjører under press for tiden. Tid er penger. Du kjører den samme strekningen kanskje 100 ganger i løpet av et byggeprosjekt. Og det går bra, hver gang….. helt til den gangen det ikke går bra.

I fjor høst fikk min lille gutt dessverre oppleve dette. Han kom syklende hjem fra skolen i et rolig nabolag. I krysset på en bakketopp uten sikt, der du har vikeplikt, kom du kjørende i en så stor fart at gutten min bråbremset for å ikke havne under lastebilen din. Han stupte over styret, ødela den nye fotballdrakten og den splitter nye, røde sykkelen og hjelmen sprakk hele veien bak. Alt dette kan vi selvfølgelig kjøpe nytt, selv om han synes du burde gjøre det.

Vitner observerte du sakket ned da dere nesten krasjet, så på ham, kjørte videre. Vår lille Marius lå da i veien med kul i pannen, brist i nesa, hoven leppe, avrevet hud i ansiktet, skrubbsår og blåmerker på kroppen, grus i sårene og verre, indre blødninger. Fremmede og naboer steppet inn og hjalp på stedet, før turen gikk til sykehuset.

Heldigvis gikk dette bra, denne gangen. Mammahjertet raste i frustrasjon over at du stakk ifra gutten min, skadet og hjelpeløs i veikanten. Fortsatt er jeg like forbanna. Du og dine kollegaer raser fortsatt fram og tilbake i gata vår. Vi har anmeldt, ringt alle sjefene deres, vi har stoppet dere i veien og spurt om dere kan senke farten.

Vi fikk aldri vite hvem du var, men du vet det selv og dette må du leve med. Vi gleder oss masse til boligkomplekset står klart, så dere forsvinner fra nabolaget vårt. Men samtidig anerkjenner vi det faktum at problemet bare flyttes til neste nabolag. Kanskje der dine unger leker.

Kjære yrkessjåfør. Jeg vet at gata vår er lang, trang og kjedelig å kjøre for hundrede gang. Jeg vet at dette bare er en jobb for deg. Men barna mine er hele livet for meg.