«Kjæresten min liker disse bøkene, så da må vel jeg like dem?»

Møt Thomas (16), månedens poet.

(Dagbladet.no): Thomas Veggeland (16) gjemmer seg bak aliaset Massive Marius, og er kåret til månedens poet med diktet «ary».

- Det var et litt komisk alias jeg fant på i slengen, forteller han.

Diktet handler om en av Thomas\' kamerater, Aryan, som har bodd i nærheten av Thomas siden han kom til Sandnes i Norge fra Teheran i Iran. En hel sommerferie var Aryan alene mens moren var for å se til slektninger i Iran.

- Aryan måtte da bo og sørge for seg selv i leiligheten sin. Og jeg ble inspirert til å skrive om hvordan han kanskje måtte føle det da hun kom hjem. Jeg vet at jeg hadde savnet moren min etter to måneder, alene. Derfor tenkte jeg at han måtte føle at noe «came to an end» da hun kom hjem.

- Hvor lenge har du skrevet dikt? Er det noe du gjør mye, noe du satser på?

- Jeg har ingen diktkarriere bak meg bortsett fra dem vi har skrevet i norsktimene.

Det var slik han fikk vite om Skolekammeret, i en periode da klassen hadde lyrikk på norskplanen.

- Ærlig talt hadde jeg ikke gledet meg til dette kapitlet. Dikt og lyrikk er ikke noe jeg gjør på fritida, eller, jeg skriver det ikke ned. Derimot tror jeg at jeg har en poetisk tankegang å tenker på følelser i diktformasjon i hverdagen. Kan man si det?

Tohjuling i desember

Thomas går på Sandnes videregående skole.

- Det er en flott skole med «altfor flinke» elever. Jeg føler meg faktisk blant elevene som ikke har så mye å stille opp med, sier Thomas med en smiley. På fritida er han sammen med venner, trener, spiller volleyball, klimprer på gitaren, pc, musikk og film.

- Jeg har en kjæreste som krever litt også.

- Hva gjør deg sint eller glad?

- Hmm. Det første jeg tenker på er to ord: kø og global oppvarming. Jeg kjører lett-motorsykkel til skolen (ikke moped), og cirka 1/4 av distansen kommer køen. Sandnes har noe som må være det desidert dårligste veisystemet inn til sentrum. Skal være ærlig og si at jeg foretar nok en rekke halsbrekkende manøvere hver dag på vei til skolen. Dette irriterer både meg og alle andre fra Sandnes Øst som kjører til jobb. Det som irriterer meg kanskje enda mer, er at jeg kjører i øs pøsende regn så å si hver dag denne måneden og sist måned. Bare det faktum at jeg kjører tohjuling i desember burde være en tankevekker, mener Thomas og innser samtidig det paradoksale i at nettopp disse to tingene irriterer ham:

- Jeg vil gå på ski til skolen framfor å aldri få snø! Det blir varmere og det er mer nedbør. Irriterende. Global oppvarming. Verdensamfunnet må handle nå.

- Enn glad, da?

- Jeg blir glad når jeg kan slippe å bekymre meg. Og små ting som adventskalendere gir meg nok av glede.

Ingen lesehest

- Kanskje du kan gi meg dine topp-fem-plater og/eller -bøker for tida?

- Musikk er en stor del av fritiden min. Jeg hører stort sett på alt som jeg tolererer og jeg synes har bra gitarspill. Det jeg ikke liker er musikk som kan lages på min egen pc, det vil si techno og mye av listepopen. Jeg hører på alt fra: U2, Coldplay, Dire Straits, Pink Floyd, Johnny Cash, Sondre Lerche, Thomas Dybdahl, Postgirobygget og masse annet.

Favorittalbumet hans er for tida Coldplays nyeste, «X & Y».

- Når det gjelder bøker er jeg ingen lesehest. Jeg leser ikke fast. Men i de siste månedene og i sommerferien har jeg lest et par krimbøker fra Jeffrey Deaver. Krim synes jeg er spennende og kan alltid relatere det til ting jeg har sett på tv eller film. Det er kjæresten min som har fått meg til å lese disse bøkene. Hun liker dem, så da må vel jeg like dem?Les juryens begrunnelse:

Smerten stopper her

Månedens vinnerdikt er kjemisk renska for symboler og bilder. Samtidig gir den fine vekslinga i setningslengden, sammen med gjentakelsene, diktet en rar og fin rytme. Innholdet er episk: Dels en historie som kronologisk nøstes opp, dels en situasjonsbeskrivelse av en ung gutts liv.

Diktet er hele tida nøkternt og usentimentalt registrerende, selv når det beskriver hovedpersonens tanker og følelser. Men det gjøres med en språklig nøyaktighet og fantasi som avspeiler omsorg og interesse:

«Han føler selv han ikke er alene / Men spillerne kan ikke se hvordan han har det..» Så skyter plutselig tingene fart, en ikke-fiktiv person melder seg, diktet får nødvendig bevegelse, og leserne en nødvendig forklaring.

Det mesterlige kommer likevel først i siste linje, der konklusjonen «Smerten stopper her» får en dobbelhet: Den viser selvsagt til Aryans indre forandring, men samtidig blir den stående som en metakommentar til diktets egen slutt. Manglende punktum og bruk av ordet «her» i stedet for «der» gjør at diktet blir hengende, balanserende, letende. Slik Aryan selv er en gutt på leting.

For juryen (som også består av Maria Børja og Niels Schia),

Kristian Rishøi

MÅNEDENS POET: Thomas Veggeland skrev diktet «ary» til kameraten.
I AUSTRALIA: Thomas Veggeland foran den massive røde steinen Uluru midt i landet.