Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kjærlig og  godt fra Bjøro

Bjøros renessanse begynner her?

CD: Man har jo spurt seg om hvilken norsk artist som fortjener og/eller ligger best an til å få en Johnny Cash-aktig renessanse, i betydningen at noen med tyngde, autoritet og god smak forbarmer seg over vedkommende og får krystet ut noen skikkelige gode plater.

Erik Bye rakk aldri å bli sendt i studio med Madrugada eller liknende før han forlot oss, dessverre, og Bettans plate med Tussler-Motorpsycho er trivelig, men not quite it . Så hva med den ofte latterliggjorte countryartisten Bjøro Håland?

«Mine salmer» er Bjøros variant av «My Mother's Hymn Book» (noe av det aller siste Cash rakk å ferdigstille før sin død), hvor han hyller mamma gjennom et personlig salmeutvalg. Dette er neppe plata som vil restaurere Bjøros rykte fullt og helt, men det er godt tenkt og godt gjennomført.

Bjøro sjøl - uten sin karakteristiske hvite hatt, men med en flott countryskjorte på omslaget - gjør en flott jobb vokalt her. Han har kraft og kjærlig tilstedeværelse i sin stemme, i kombinasjon med ydmykheten og vemodet i materialet blir det riktig så fint. På «Et ungdomsliv» er han endog oppe og sniffer på lufta i countryhimmelen, og det er vel der vi vil at en restaurert Bjøro Håland skal oppholde seg. Nevnes må også Dag Wolffs steelgitarspill på «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» , det er av typen gåsehud. Plata lider generelt litt under et i overkant glatt voksensound, men det ødelegger ikke helhetsinntrykket, som er at Bjøro Håland ser ut til å ha kommet tilbake for å bli.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media